Velge matte

Når du begynner på videregående skole må du velge om du vil ha faget 1T eller 1P, og dette valget tar vi allerede første skoleuke. Begge fagene har like mange timer, og du kan komme opp til skriftlig eller muntlig eksamen til våren.

Dere som går studiespesialisering anbefales sterkt å ta 1T. Skal du gå videre med realfagsmatematikk er det viktig å velge 1T.
Dere som går idrettsfag og ønsker å fortsette med matematikk pga videre studier der det kreves at dere har mer enn minimum av realfag, må velge 1T.
For dere andre kan valget være vanskelig, derfor denne informasjonssiden.
Uansett om dere velger 1T eller 1P vil de største utfordringene og forskjellene fra grunnskolen være:

  • Svært omfattende læreplan.
  • Svært kort tid på alle emnene. Elevene synes alltid at vi går for fort fram. Det betyr at det meste av regning/repetisjon må foregå hjemme.
  • Nye arbeidsmetoder og vesentlig større krav til ansvar for egen læring

T eller P

T står for teoretisk og P står for praktisk, men navnene bedrar noe. I 1P er det også mye teori. Forskjellen er først og fremst at oppgavene i større grad er knyttet til praktiske problemstillinger fra dagliglivet i 1P. I tillegg er det vesentlig mer brøkregning, regning med bokstaver, parenteser og potenser og ulike typer likninger på 1T.
Det er heller ikke rett å si at 1P er lettere enn 1T. Det vil avhenge av hvilken type matematikk dere liker/mestrer godt eller mindre godt. Bl.a. er det i 1P nesten bare tekstoppgaver med til dels svært mye tekst. Enkelte vil synes det er vanskeligere enn ferdig oppsatte regnestykker, som det er mer av i 1T.
Både standpunkt og eksamenskarakterer er normalt noe høyere på 1T.

Noen tips i oppstarten

Uansett om dere velger 1P eller 1T kreves det at dere arbeider jevnt og grundig med faget allerede fra skolestart. Du lærer matematikk ved å regne oppgaver med passe vanskelighetsgrad. Vi som lærere prøver å veilede dere om hvilke oppgaver dere bør regne, men selve regningen må dere jo gjøre selv! Det er svært viktig å innarbeide gode arbeidsvaner i faget allerede fra skolestart. Hjemmeregning de fleste dagene er nærmest en forutsetning for å kunne henge med.
Husk at den leksen som gis er "minimum". Mange trenger å gjøre en god del mer enn minimum.
Nedenfor finner dere en oversikt over de ulike kompetansemålene og de største forskjellene på 1P og 1T.

Angre valget

Å skifte fra 1T til 1P vil gå greit noen uker framover, det motsatte er vanskelig.

KOMPETANSEMÅL VG1P

1P er i utgangspunktet mer praktisk rettet enn 1T, oppgavene tar ofte utgangspunkt i praktiske situasjoner fra dagliglivet. Mye tekstoppgaver, til dels med svært mye tekst.
Vesentlig enklere problemstillinger på algebra (lite bokstavregning) og sannsynlighetsregning. Til gjengjeld en god del "nye" emner innen geometri og økonomi.

Tall og algebra

Elementær brøkregning, parenteser, med tall
Kurver/diagram
Valuta/tid/måleenheter

Geometri

Formlikhet/Pytagoras
Lengder/areal/volum
Kart/målestokk/arbeidstegninger
Perspektivtegning

Prosent og indeks

Prosentregning
Vekstfaktor
Prosentvis vekst (kapitalformelen)
Prisindeks/reallønn/kroneverdi

Økonomi

Lønn/skatt/avgifter/selvangivelse
Regneark
Budsjett/regnskap
Ulike typer lån
Bruk av kalkuleringsverktøy

Sannsynlighetsregning

Enkle sannsynlighetsmodeller for praktiske situasjoner
Simulering

Funksjoner

Rette linjer
Proporsjonale størrelser
2.gradsfunksjoner
Brøkfunksjoner
Ordne tabell/tegne graf
Grafdrøfting på papir og på kalkulator

KOMPETANSEMÅL VG1T

1T er i utgangspunktet mer teoretisk rettet enn 1P.
NB! Å beherske grunnleggende regning med brøk og håndtere enkle parentesuttrykk er en forutsetning for å kunne velge 1T.
Innenfor algebraen er det mye regning med bokstavuttrykk. Innen emnene sannsynlighet og funksjoner vil det også være en god del krevende teori.

Tall og algebra

Brøkregning / regning med parenteser både med tall og bokstaver
Tall på standardform
Potensregning/kvadratrot/tredjerot/potenser med brøkeksponenter
Likninger og ulikheter (også av 2. grad)
Prosentregning/vekstfaktor/prosentvis vekst
Logaritmer og eksponentiallikninger
Kvadratsetningene/faktorisering av 2.gradsuttrykk
Mye bokstavregning

Geometri

Lengder/areal/volum
Regning ned formler
Pytagoras/formlikhet/målestokk

Trigonometri

Sinus/cosinus/tangens

Funksjoner

Rette linjer/2.grads-funksjoner/potensfunksjoner/rasjonale funksjoner
Regresjon
Veksthastighet/derivasjon

Sannsynlighetsregning

Ulike sannsynlighetsmodeller
Sammensatte forsøk
Betinget sannsynlighet
Binomisk sannsynlighet

Sist oppdatert 09.05.2018