I 1843 opprettet Kong Carl Johan 4 stipendier til elever ved Trondheim Katedralskole. Det skjedde i forbindelse med at det da var 25 år siden Carl Johan ble kronet i Nidarosdomen. Dette er et av mange eksempler på at Katedralen og Katedralskolen ble sett som to institusjoner tett knyttet sammen gjennom historien.
Kong Haakon VII og kong Olav V videreførte ordningen, og i 1959 ble stipendiene gjort om til en ærespris. Denne ble senere forandret fra et pengebeløp til et armbåndsur med gravering. I dag heter prisen Kong Harald V’s ærespris. I et brev til skolen sier Slottet at Hans Majestet vil sette pris på om prisvinneren sender ham et personlig takkebrev.
De opprinnelige statuttene for æresprisen forteller at stipendiene var ment som en understøttelse for flittige og fattige studenter. Naturlig nok vektlegges ikke lenger studentens økonomiske situasjon etter at prisen ble omgjort fra stipend til ærespris. Nå legges det vekt på at prisvinneren har utmerket seg i skolesamfunnet, skolefaglig, men ikke minst i skolens sosiale liv. Eller sagt som tidligere rektor Asbjørn Øverås formulerte: «altså ikkje noko spesielt preseteriststipend, men like mykje eit menneskeleg kvalitetsstipend».