Retningslinjer vurderingspraksis
THYF har utarbeidet et sett med retningslinjer for vurderingspraksis som skal sikre enhetlighet og rettferdighet i læringsarbeidet mot våre studenter.
Formålet med disse retningslinjene er å sikre rettferdig vurderingspraksis i THYF. Begrepet vurderingspraksis vil i dette dokumentet omhandle vurdering av obligatoriske arbeidskrav og/eller eksamen.
For at et heltidsstudium ved norske fagskoler skal være godkjent, kreves det at studentene jobber rundt 1500-1700 timer i året (maks 3600 timer totalt for en utdanning på 120 studiepoeng). Fordeler man det på studiepoeng gir det mellom 25 og 30 timer per studiepoeng.
I henhold til fagskoleloven vil et emne på 10 studiepoeng gi mellom 250 og 300 timer arbeidsbelastning for studenten. Dette inkluderer all studierelatert aktivitet slik som undervisning, veiledning, arbeidskrav og eksamen.
Tid til undervisning/veiledning er satt til 140 timer per 10 studiepoeng i THYF. Det er ingen absolutt fordeling mellom timer avsatt til veiledning og undervisning, men det er naturlig at heltidsstudier vil ha mer undervisning enn deltidsstudier, og at deltidsstudier vil ha mer veiledning enn heltidsstudier.
En student vil derfor måtte forvente å arbeide i 3-4 timer i uka på egen hånd dersom man tar 10 studiepoeng over to semester, og 7-8 timer i uka på egenhånd dersom man tar 10 studiepoeng over ett semester.
Det er studenten selv som er ansvarlig for egen læring i et emne. Læreren har rollen som tilrettelegger.
Se nærmere informasjon i den aktuelle studieplan.
Angående vurdering, se punkt 5.1
Et obligatorisk arbeidskrav (heretter: arbeidskrav) er alle former for obligatoriske arbeider og prøver som settes som vilkår for å få emnekarakter og/eller for å få avlegge eksamen. Dette kan være skriftlige arbeider, prøver, muntlige framføringer, praksis/feltarbeid, gruppearbeid, prosjektarbeid, mappearbeid, veiledning, oppmøte undervisning etc.
Et arbeidskrav skal fungere som pedagogiske verktøy i prosessen mot å oppnå læringsutbytte; kravene er med på å fremme progresjon og sikre deltakelse der det er nødvendig. Arbeidskrav finnes i ulike former avhengig av emnets innhold og hvilket læringsutbytte som skal oppnås. Bruk av arbeidskrav skal være faglig begrunnet opp mot læringsutbyttet for det aktuelle emnet.
Det er anledning til å gi frivillige oppgaver i tillegg (heretter: øvingsoppgaver), men disse skal ikke inngå som en del av vurderingen, kun som en del av undervisningen/veiledningen. Det må framkomme tydelig om oppgaven som gis er et arbeidskrav eller en øvingsoppgave.
Avsluttende emneprøve vil være eksempel på en type arbeidskrav.
Det settes ikke noen begrensning når det gjelder hva et arbeidskrav i THYF skal være. Dette er veldig avhengig av emnenes egenart og må tilpasses det, men like studier bør ha samme antall, omfang og vurderingsform når det gjelder arbeidskrav.
Heltid- og deltidsstudier vil på grunn av studienes egenart kunne ha ulike arbeidskrav, men studenten skal være like godt kvalifisert ved utgangen av studiet uavhengig av studieform.
Det skal framkomme hvilke læringsutbyttebeskrivelser som vurderes i et arbeidskrav, og det bør formidles en oversiktlig plan over arbeidskravene allerede i oppstartsperioden for emnet.
Det må angis tydelig for studentene om et arbeidskrav må bestås for å kunne ta neste arbeidskrav.
Faglærer avgjør i samråd med utdanningsleder og fagteam antallet obligatoriske arbeidskrav i et emne. Antallet øvingsoppgaver avgjøres av faglærer selv.
Arbeidskrav kan også gis tverrfaglig. Faglærere bestemmer hvordan arbeidskravet skal vektes i de ulike involverte emnene, men arbeidskravet må bestås i alle emner for at arbeidskravet skal være bestått. Dersom man for eksempel i et tverrfaglig arbeidskrav i kommunikasjon og LØM får bestått i kommunikasjon, men ikke bestått i LØM, er arbeidskravet ikke bestått. Arbeidskravet trenger ikke å ha felles karakter som gjelder for alle involverte emner, men kan differensieres mellom de ulike emnene. Det er for eksempel mulig å få B i LØM og C i kommunikasjon basert på samme arbeidskrav.
Lærere setter innleveringsfrist.
Alle arbeidskrav må være levert og godkjent innen klareringsfristen.
Arbeidskrav som ikke er bestått kan gjennomføres etter klareringsfristen, men må være levert og vurdert innen slutten av semesteret.
4.5.1. Ikke levert
Studenter som ikke har levert arbeidskravet innen fristen, og som ikke på forhånd har spurt om utsettelse av fristen, har benyttet seg av 1 -et- forsøk på arbeidskravet. Studenten er selv ansvarlig for å holde seg oppdatert på frister for innlevering av arbeidskrav. Alle har krav på et 2. forsøk, men studenten er selv ansvarlig for å kontakte faglærer.
Dersom 2.forsøk ikke leveres eller godkjennes, får ikke studenten emnekarakter, og kan heller ikke gå opp til eventuell eksamen i faget. Ved levering av sykmelding kan faglærer godkjenne gjennomføring av et 3. forsøk.
4.5.2. Ikke godkjent
Studenter som ikke får arbeidskravet godkjent, kan etter avtale med faglærer levere et 2. forsøk. Dersom studenten ikke får godkjent, eller ikke leverer 2.forsøk, får ikke studenten emnekarakter, og kan heller ikke gå opp til eventuell eksamen i faget. Ved levering av sykmelding kan faglærer godkjenne gjennomføring av et 3.forsøk.
4.5.3. Godkjent utsettelse
4.5.3.1. Innhold
Det er faglærer som avgjør om studenten har god nok grunn til utsettelse av arbeidskrav. Normalt vil sykdom eller andre velferdsgrunner være godkjente årsaker.
4.5.3.2. Form
Søknad om utsettelse må leveres i god tid før innlevering og uten ubegrunnet opphold. Innvilgning av nytt arbeidskrav må ikke gå utover klareringsfristen.
4.5.4. Nytt arbeidskrav
Det nye arbeidskravet som faglærer utarbeider ved godkjent søknad, kan være av helt annen form og innleveringsfrist enn det opprinnelige arbeidskravet, men skal teste de samme læringsutbyttebeskrivelsene (samme innhold).
Dersom et arbeidskrav kun kan erstattes med et tilsvarende krav for å oppnå læringsutbyttet (eksempelvis deltakelse på ekskursjon eller laboratorieøvelse), må studenter som ikke oppfyller kravet avvente til det er mulig å gjennomføre samme krav på nytt før vedkommende kan avlegge avsluttende prøve eller eksamen. Dette vurderes av den enkelte faglærer. Begrunnelsen for studentens manglende oppfyllelse av arbeidskrav, eksempelvis sykdom, er ikke relevant i en slik sammenheng.
4.5.5. Progresjon i utdanningen
Dersom emnet må være bestått før studenten skal kunne gå videre på utdanningen må studenten varsles om dette og søke om å få ta emnet på nytt. Søknad sendes til .
I henhold til Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Trøndelag høyere yrkesfagskole, Kapittel 5, § 5-3 benyttes følgende graderte karakterskala i THYF ved både eksamen og arbeidskrav:
Vurdering av både eksamen og arbeidskrav skal normalt skje innen tre uker, og studenten er selv ansvarlig for å sjekke om et arbeidskrav er vurdert.
For mer detaljert informasjon om sluttvurdering, se aktuell studieplan.
Studentene skal vite hva de blir vurdert etter, altså skal både læringsutbyttebeskrivelser og vurderingskriterier være en del av vedleggene til arbeidskravene.
Når et arbeidskrav skal løses i gruppe, er alle deltakerne i gruppa ansvarlige for besvarelsen og alle forplikter seg til å delta aktivt i gruppearbeidet, dette inkluderer å forholde seg til frister satt i fellesskap. Studenter som ikke ser seg i stand til å ivareta sine forpliktelser overfor gruppa, eller opplever at samarbeid i gruppa ikke fungerer, skal informere øvrige gruppemedlemmer og faglærer om dette. Faglærer skal bidra til løsning på utfordringene i gruppa.
5.3.1. Arbeidskrav
Arbeidskrav vurderes med bokstavkarakterer eller godkjent/ikke godkjent. Faglærer informerer om hva som gjelder for sitt emne ved starten av hvert studieår.
5.3.2. Emne
Emnet vurderes enten med emnekarakter eller eksamenskarakter, og med enten bokstavkarakter eller bestått/ikke bestått. Dersom det er emnekarakter, må det ved studiestart framgå hvordan de ulike arbeidskravene er vektet i emnekarakteren. Dersom emnet vurderes med eksamenskarakter, er det ofte et krav om at obligatoriske arbeidskrav må bestås for å kunne gå opp til eksamen, men tydelige regler for hva som gjelder i hvert emne gås gjennom av faglærer ved studiestart.
THYF ser svært alvorlig på fusk, og fusk kan føre til både annullering av prøve, utestenging og bortvisning, jamfør Fagskolelova §24 og 25.
Ved eksamen er det sensorene som avgjør spørsmålet om fusk i tråd med tillatte hjelpemiddel for eksamen.
Ved arbeidskrav er det faglærer som avgjør spørsmålet om fusk i tråd med tillatte hjelpemiddel for arbeidskravet.
Lærer skal formidle tillatte hjelpemiddel, men studenten er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med hvilke hjelpemiddel som er tillatt i en vurderingssituasjon, samt forholde seg til det.
Dersom faglærer mistenker en student for fusk i arbeidet med et arbeidskrav, kan faglærer kreve at studenten enten leverer et nytt arbeidskrav av samme type, eller at studenten må gjennomføre et annet arbeidskrav. Faglærer kan også kreve en muntlig høring for å vurdere studentens kompetanse knyttet til arbeidskravets innhold.
I de tilfeller hvor faglærer anser det som nødvendig kan studenter, som mistenkes for fusk, gis egne arbeidskrav som reduserer muligheten for fusk (for eksempel klasseromsprøver uten hjelpemidler eller muntlige høringer).
Om fusk avdekkes skal de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter følges.
Lover og forskrifter er dokumenter under kontinuerlig endring, og vi oppfordrer alle til å holde seg løpende oppdatert, spesielt på Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (Fagskoleloven) og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Trøndelag høyere yrkesfagskole.
KI (kunstig intelligens) har potensiale til å være et nyttig hjelpemiddel for både studenter og lærere i THYF. Hvorvidt KI er nyttig, avhenger av hvordan det brukes. KI behandles på lik linje med andre virkemiddel, og det vil være faglærere i samråd med team og utdanningsleder som bestemmer bruken av KI i et emne.
Et sentralt dokument i vurderingen av KI-bruk, vil være Kunstig intelligens (KI) i skolene (Under utvikling) - Trøndelag fylkeskommune (trondelagfylke.no)
Reglement rundt begrunnelser og klager, samt frister for dette reguleres i Fagskoleloven kapittel 5 og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Trøndelag høyere yrkesfagskole kapittel 10.
NB! En student har tre klagemuligheter:
- Klage på emnekarakter før vekting
- Klage på eksamenskarakter
- Klage på vekting av karakter
En student kan med andre ord ikke klage på de enkelte arbeidskrav, men på den totale vurderingen av studentens arbeid i et emne (jf. § 22 fjerde ledd i Fagskoleloven og § 10-5 i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Trøndelag høyere yrkesfagskole).
Studentene skal senest ved studiestart informeres om hvordan endelig karakter i et emne kommer frem, samt klagerettigheter.