Grunnkompetanse

Grunnkompetanse er mindre omfattende enn full yrkes- eller studiekompetanse. Planlagt grunnkompetanse innebærer at eleven ikke skal ha opplæring i alle kompetansemålene i læreplanen. Dersom man ikke får full yrkes- eller studiekompetanse etter videregående opplæring, får man et kompetansebevissom viser oppnådd kompetanse.   

Grunnkompetanse som mål kan velges ved skolestart eller senere i løpet. Planlagt mål om grunnkompetanse kan også endres til mål om full kompetanse. Den videregående skolen hjelper med å vurdere, planlegge og tilrettelegge ved oppstart og underveis. Grunnkompetanse som sluttkompetanse forutsetter et vedtak om spesialundervisning som bygger på en sakkyndig vurdering.  

 Alle skoler kan tilrettelegge for at elever kan ha grunnkompetanse som planlagt mål. Det kan velges kompetansemål fra læreplanene til de ulike utdanningsprogrammene eller det kan planlegges med helt individuelle mål.  

 Planlagt grunnkompetanse kan deles i tre hovedgrupper med tanke på sluttkompetanse:  

• Målene for opplæringen tar utgangspunkt i et større utvalg av kompetansemålene i læreplanen. Etter endt videregående opplæring kan man være kvalifisert for arbeid i det ordinære arbeidslivet.  
• Målene for opplæringen tar utgangspunkt i både hverdags- og arbeidslivstrening. Etter endt videregående opplæring finnes det muligheter innen varig tilrettelagt arbeid. 
• Målene for opplæringen tar utgangspunkt i hverdagslivstrening. Etter endt videregående opplæring vil det være naturlig med tilbud ved et dagsenter. 

Inndelingen i hovedgrupper kan brukes som retningsgivende i planleggingen av opplæringstilbudet, men det er elevens individuelle behov som er førende.   

Valg av utdanningsprogram 

Selv om eleven kun skal ha opplæringsmål innen hverdagslivstrening, må man i søknaden velge blant de utdanningsprogrammene som finnes på skolen. De individuelle behovene blir fanget opp ved at det søkes etter bestemte paragrafer og gjennom informasjon i vedlegg til søknad. Finnes studiespesialisering ved skolen, brukes denne koden ved søknad for de som kun skal ha helt egne mål. Uansett hvilket utdanningsprogram man setter opp i søknaden, vil det utarbeides individuelle mål i samarbeid med skolen.  

Innen yrkesfaglige utdanningsprogram deles vanligvis årene i opplæring mellom skole og bedrift. Hovedmodellen er 2 år i skole og 2 år i bedrift. Med planlagt grunnkompetanse i bedrift er man lærekandidat og får opplæring i deler av læreplanen. Dette må planlegges tidlig i skoleløpet, og det må foreligge avtaler mellom skolen, bedriften, søker og foresatte. Noen familier har selv kjennskap til aktuelle bedrifter og mange videregående skoler har kontakt med ulike bedrifter. Samtidig som man får fagopplæring er man arbeidstaker og jobber i bedriften. Dette er grunnen til at de 3 årene man har rett til videregående opplæring strekker seg over 4 år når man har opplæring i bedrift.  

For elever med planlagt grunnkompetanse er det også mulig å gå alle de 3 årene på et yrkesfaglig utdanningsprogram i skole. 

Organisering av opplæringen 

Opplæringen til elever med planlagt grunnkompetanse kan organiseres på ulike måter, avhengig av den enkelte elevs tilretteleggingsbehov. Alle får utarbeidet en individuell opplæringsplan (IOP) som er basert på sakkyndig vurdering fra PPT og enkeltvedtak fattet av skolen.  

Opplæringen kan gis i klassen eller i mindre grupper. Den kan også gis i en kombinasjon av opplæring skole og bedrift. 

TOPP3

Noen elever har primært behov for hverdagslivstrening og/eller arbeidslivstrening innenfor en egen særskilt tilrettelagt avdeling. Skolen har egen avdeling dimensjonert for 8 elever. De tilsatte på avdelingen er lærere, spesialpedagoger og miljøpersonale.  Avdelingen har fellesareal inkludert kjøkken, egne bad og grupperom. Avdelingen er i utgangspunktet bygd med tanke på opplæring i et fellesskap, men har flere rom i ulike størrelser for fleksibel bruk etter behov. Alle rom er godt tilrettelagt for rullestolbrukere og har takheis. Mål innen kommunikasjon og sosiale ferdigheter vil være sentrale. Vi legger vekt på etablering av elevens muligheter for medbestemmelse og deres evne til å kunne formidle egne behov. 

Vi skal sikre 

• God overføring fra grunnskolen gjennom samarbeid med foresatte og ansatte som kjenner eleven godt
• Et individuelt tilrettelagt læringsmiljø  
• Opplæring som inngår i en helhetlig plan rettet mot forberedelse til voksenlivet 

Service- og samferdsel

Opplæringen vil foregå etter individuelle opplæringsplaner i en mindre gruppe (8-10 elever). Elevene vil få tilbud om en kombinasjon av opplæring i skole og opplæring i bedrift. På skolen har elevene fellesfag med individuelle mål (bl.a. norsk/ samfunnsfag, matematikk, kroppsøving) og noe teori knyttet til yrkesfaget. Målet med opplæringen er at elevene etter to år i skole skal tegne kontrakter som lærekandidater innen salg, lagerarbeid, service m.m. Elever kan velge enkelte læreplanmål fra andre utdanningsprogram eller individuelle mål. I noen tilfeller vil opplæringen i skole strekke seg over mer enn to år. 

Søkere må føre opp tre aktuelle utdanningsprogram på sin søknad. 

Skolen tar forbehold om at det er nok søkere til å sette i gang en klasse. 

Byggdrifterfaget

(Bygg- og anleggsfag eller teknikk- og industriell produksjon)

Opplæringen vil foregå etter individuelle opplæringsplaner i en mindre gruppe (8-10 elever). Elevene vil få tilbud om en kombinasjon av opplæring i skole og opplæring i bedrift. På skolen har elevene fellesfag med individuelle mål (bl.a. norsk/ samfunnsfag, matematikk, kroppsøving) og noe teori knyttet til yrkesfaget. Målet med opplæringen er at elevene etter to år i skole skal tegne kontrakter som lærekandidater innen byggdrifterfaget (vaktmester). Elever kan velge enkelte læreplanmål fra andre utdanningsprogram eller individuelle mål. I noen tilfeller vil opplæringen i skole strekke seg over mer enn to år.

Søkere må føre opp tre aktuelle utdanningsprogram på sin søknad. 

Skolen tar forbehold om at det er nok søkere til å sette i gang en klasse.