Hva kan Studentombudet gjøre for deg?

• Lytte til bekymringer, problemer og tvister
• Forklare regelverk, retningslinjer og prosedyrer
• Gi råd og veiledning om hvilke muligheter du har og hvordan du kan gå frem videre i saken din
• Veilede deg videre til riktig instans
• Lette kommunikasjonen og fremme dialog mellom partene i en konflikt. 
• Hjelpe til med å finne ut av byråkratiske prosesser, for eksempel utforming av klage eller fremgangsmåten i skikkethetssaker
• Hjelpe til med å finne ulike løsninger på problemer
• Følge opp saken sammen med deg
• Anbefale endringer i fagskolen sitt regelverk og prosedyrer for saksbehandling
• Rapportere til fagskolen sitt styre om større problemstillinger og ugunstige tendenser og praksiser

• Ta avgjørelser i saker eller endre fagskolen sin praksis
• Ta parti eller bestemme utfall i en sak
• Fortelle noen hva de skal gjøre
• Fungere som en advokat i juridiske prosedyrer, ved for eksempel erstatningssaker
• Foreta undersøkelser uten at studenten ønsker det. Studentombudet har bare tilgang på dokumentasjon som studenten selv har gitt til ombudet eller som er offentlig tilgjengelig.
• Skrive formelle klager (men studentombudet kan se igjennom det du har skrevet og gi forslag til forbedringer)

Her får du noen tips om hvordan du kan klage på et enkeltvedtak. Det er ingen fasit på selve klagen, men visse ting er det  lurt å få med seg når du skriver en klagesak. Vedtaket du ønsker å klage på kan handle om for eksempel avgjørelser om tilrettelegging, godskriving av fag eller fritak fra undervisning, permisjon, opptak eller klage på formelle feil på eksamen. Når en søknad blir avvist er det også vanligvis et enkeltvedtak.

Hvis du ønsker å klage på eksamenskarakter - be om begrunnelse først

Du har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsetting etter Lov om høyere yrkesfaglig utdanning, §22:

"En student har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen. Hvis karakteren er gitt for en muntlig eksamen eller en bedømmelse av praktiske ferdigheter, må studenten kreve en slik begrunnelse umiddelbart etter at karakteren er formidlet. Hvis karakteren kunngjøres elektronisk, og studenten kan kreve begrunnelsen elektronisk, må studenten kreve begrunnelse innen én uke etter at karakteren blir kunngjort. Hvis karakteren kunngjøres på en annen måte, må studenten kreve begrunnelse innen én uke etter at studenten fikk kjennskap til karakteren, men likevel ikke senere enn tre uker etter at karakteren ble kunngjort.

Begrunnelsen skal gis innen to uker etter at studenten har bedt om den. Dersom begrunnelsen ikke kan gis innen to uker, skal studenten varsles om det og samtidig få vite når begrunnelsen kan ventes. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsippene som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av studentens prestasjon. Begrunnelsen kan gis muntlig eller skriftlig.

Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal studentene ha tilgang til dem etter at karakteren er fastsatt".

Saksgang ved klage på eksamenskarakter

Frister

Du har tre uker til å klage på et vedtak etter at det er fattet. Enkeltvedtak skal være skriftlige og begrunnet, og informere om klageretten. Men selv om det ikke er gjort har du klagerett. Hvis du er usikker på om du kan klage på en avgjørelse kan du ta kontakt med Studentombudet.

Hvem skal motta klagen din?

Det er enheten som fattet vedtaket du klager på som skal motta klagen din. Du kan levere klagen din personlig, sende en epost eller sende den via vanlig post. 

Får du ikke medhold for klagen din hos enheten som fattet vedtaket, sendes din klage til en klagenemnd for videre behandling. Dette er den vanligste klageveien for enkeltvedtak utenom klage på eksamenskarakter:

Hvordan skriver jeg en klage?

Klagen din bør inneholde følgende elementer:

1. Hva klager jeg på

2. Hvorfor mener jeg at beslutningen var feil?

3. Hva ønsker jeg skal skje?

4. Dato og navn

5. Kontaktinformasjon

Tenk på mottageren - er klagen din godt poengtert? Har du skrevet kun det som er relevant til saken? Er språket ditt forståelig og tydelig? Har du vedlagt all relevant informasjon som kan fremme din sak? Har du lagt ved kontaktinformasjon og dato (viktig for å dokumentere at du overholdt klagefristen).

Konsekvensene?

Før du sender inn en klage, bør du tenke på konsekvensene hvis du får medhold. Hvis du for eksempel klager på formelle feil ved eksamen, kan konsekvensen være at du må ta eksamenen på nytt. Klager du på eksamenskarakter, kan endringen i din karakter bli til ugunst for deg. 

Før du klager på eksamenskarakter, er det lurt å først be om begrunnelse for karakteren. Har du fått stryk har du ingenting å tape på å sende inn en klage. Har du derimot fått E kan det fort bli at ny sensur fører til at du ikke består.

Hjelp fra studentombud

Studentombudet leser gjerne igjenom klagen din før du sender den inn. Da er det bare å ta kontakt!

Fusk i eksamen eller innleveringer

Å fuske i eksamen betyr å bryte reglene og urettmessig tilegne seg informasjon eller assistanse under en eksamenssituasjon. Dette kan inkludere ulike former for juks, som for eksempel:

• Kopiering av andres arbeid eller svar.
• Bruk av ulovlige hjelpemidler, for eksempel mobiltelefoner eller notater.
• Ulovlig samarbeid.
• Plagiat, som innebærer å presentere andres arbeid som ens eget uten tilstrekkelig kreditering.

Sjekk emneplanen din og skolens eksamensregelverk om hva som er tillatt av hjelpemidler ved hver innlevering eller eksamen. Hvis du er i tvil, ta kontakt med emnelæreren din.

Plagiering

Det å plagiere betyr hovedsakelig at studenten presenterer andres arbeid, ideer, eller formuleringer som som sine egne uten tilstrekkelig kreditering eller referanse. Plagiering kan ta mange former, inkludert:

• Direkt plagiering: Kopiering og innlevering av andres tekst ordrett uten å gi kreditt til originalforfatteren.
•  Omformulering av andres ideer eller setninger uten å gi tilstrekkelig referanse til originalkilden.
• Selvplagiering: Gjenbruk av ens eget tidligere publiserte arbeid uten å informere kilden.

Bruk kildekompasset flittig! 

Er du mistenkt for juks?

Ikke nøl med å ta kontakt med Studentombudet for veiledning og råd.

Engasjerte fagskolestudenter er viktig for å sikre at studentstemmen blir hørt i de sakene som angår dem. Et godt studentdemokrati gjør at studentene selv er med på å legge premissene for hvordan utdanningsinstitusjonene struktureres og former studietilbudene sine. Målet er å få til en best mulig studiehverdag hvor både de faglige og psykososiale forholdene ivaretas. 

Fagskoleloven understreker dette i § 14. Studentorgan og studentrepresentasjon

"Studentene ved en fagskole kan opprette studentorgan som skal ivareta deres interesser og fremme deres synspunkter. Studenter ved den enkelte avdeling ved en fagskole kan opprette studentorganer på tilsvarende måte.
Styret skal legge forholdene til rette slik at studentorganene kan drive sitt arbeid på en tilfredsstillende måte.
Studentorganene skal høres i alle saker som angår studentene.
Studenter skal være representert i alle kollegiale organer som tildeles beslutningsmyndighet ved en fagskole".

De vanligste studentorganene er:

• Studenttillitsvalgt
• Studentråd
• Styrerepresentant
• Deltakelse i Læringsmiljøutvalg (LMU)

Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) er en organisasjon for alle fagskolestudenter i Norge. De jobber aktivt for å styrke studentdemokratiet ved fagskolene. Les mer om arbeidet til ONF

Du har en lovfestet rett på et godt og inkluderende læringsmiljø som fagskolestudent. Konflikter i klassen, mobbing, trakassering og diskriminering kan ødelegge hele studietiden for deg og dine medstudenter. Ikke la det skje!

Mobbing og trakassering

Arbeidstilsynet definerer trakassering og mobbing som følger:

"Det er trakassering når en person blir utsatt for uønskede negative handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Dette kan for eksempel være uønsket seksuell oppmerksomhet, plaging, utfrysing eller sårende fleiping og erting.Trakassering kan skje på ulike måter. Mobbing og seksuell trakassering er de mest kjente formene for trakassering. 

Trakassering kan både være enkelthendelser og  hendelser som skjer gjentatte ganger. Dersom det er en enkelthendelse må den være av en viss alvorlighetsgrad for at det faller inn under begrepet trakassering. Hvis de negative og krenkende handlingene derimot skjer systematisk og gjentas over tid, vil det heller dreie seg om mobbing, som er en form for trakassering" (https://www.arbeidstilsynet.no/tema/trakassering/).

Mobbing og læringsmiljø

Mobbing og trakassering er ikke akseptabelt og er i strid med ditt krav på et godt og inkluderende læringsmiljø som definert i fagskoleloven. Mobbing må alltid tas på alvor.

I noen få tilfeller kan dette bero på en misforståelse eller at den andre parten ikke forstår at du føler deg krenket. Det er ikke alltid at alle ville reagert på samme måte ved samme hendelsen. Men det er din subjektive opplevelse og dine følelser som definerer om du føler deg mobbet.

Tips: Si fra til motparten hvordan du opplever situasjonen aller først. Av og til er dette nok for å få slutt på uønsket atferd.

Vedvarende mobbing og trakassering kan være helseskadelig og føre til både psykiske og fysiske symptomplager.

Hvis du føler deg mobbet av enten din lærer eller dine medstudenter, ta gjerne kontakt med studentombudet for å drøfte veien videre. Husk å bruke kontaktskjema hvis du sender sensitiv informasjon. Studentombudet har taushetsplikt og alt du sier behandles konfidensielt med mindre du ønsker å fremstå med navn. Studentombudet kan viderebringe en bekymringsmelding til rektor som da iverksetter rutiner for å få slutt på atferd som oppleves som mobbing eller trakassering. 

Ønsker du å prate med Studentombudet anonymt, kan studentombudet drøfte med deg ulike måter å håndtere situasjonen på sammen med deg. Ikke la situasjonen bli vedvarende!

Mobbing eller trakassering fra lærer

Det er ikke sjelden studenter opplever seg mobbet eller trakassert av en lærer eller en annen autoritetsperson. Mange kvier seg for å melde fra i redsel for represalier. Viste du at loven forbyr gjengeldelse hvis en student har fremmet en klage om mobbing/trakassering? Lov om likestilling og forbud mot diskriminering § 14 sier at det er forbudt å gjengjelde mot noen som har fremmet klage om brudd på denne loven, eller som har gitt uttrykk for at klage kan bli fremmet, med mindre vedkommende har opptrådt grovt uaktsomt.

Hva er studentombudets rolle?

Det kan være nyttig for studenten å ta en prat med Studentombudet i tilfellet trakassering/mobbing eller vanskelige konflikter. Studentombudet kan gi deg råd om veien videre mht. fagskolens varslingsrutiner og regler. Studentombudet sørger for at din rettssikkerhet er ivaretatt og at fagskolen følger opp saken.

Ikke la konflikter eller mobbing ødelegge fine studieår!   

Mange studenters utfordringer løses ved hjelp av relativ enkel koordinering og justeringer i god dialog med fagskolen.

Fagskolene tilstreber universelle løsninger som skal inkludere alle, men av og til kan det være behov for individuell tilrettelegging på grunn av f.eks:

• Syns- eller hørselshemming
• Bevegelses- og forflytningsvansker
• Konsentrasjonsvansker, dysleksi, lese og skrivevansker etc.
• Kroniske sykdommer
• Angst, depresjoner eller andre psykiske sykdommer
  
  

Har du rett til å søke om tilrettelegging?

Har du en funksjonsnedsettelse/skade eller har særskilte behov, har du rett til å få tilrettelegging av studier knyttet til undervisning, lærested, læremidler og eksamen. Tilretteleggingen skal dog ikke føre til dårligere faglig utbytte.

"Studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde for utdanningsinstitusjonen. I denne vurderingen skal det legges særlig vekt på tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for disse studentene, kostnadene ved tilretteleggingen og institusjonens ressurser. Institusjoner på Svalbard skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen skal ikke føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles i den enkelte utdanningen". (Lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 15 Læringsmiljø).

Hvordan kan jeg søke om tilrettelegging?

Ulike fagskoler har ulike frister for å søke om tilrettelegging av eksamen og studier. Som oftest må du vedlegge attest fra legen din, eller en annen spesialisterklæring. Ta kontakt med administrasjonen ved din fagskole for å finne ut frister og rutinene ved søknad for tilrettelegging.

Om fagskolen din ikke har egne søknadskjemaer for tilrettelegging, kan du lage egen søknad. Husk å inkludere dette i søknaden din:

1. Dato, navn og kontaktinfo

2. Hvorfor søker du tilrettelegging? Hvordan lager din funksjonsnedsettelse eller spesielle behov barrierer for deg i studieløpet?

3. Hva vil du tilrettelegge (eksamen, undervisning, læremidler med mer.)

4. Forslag til passende tilretteleggingstiltak (f. eks.ekstra tid i eksamen, teksting av videoer, spesielle programmer, fleksibilitet i studiene, tilgang til hvilerom med mer)

5. Vedlegg attest fra sakskyndige

Husk å ikke sende sensitive opplysninger via epost. Studentombudet kan hjelpe deg med søknaden din!

Klagemulighet?

Hvis du ikke får medhold i din søknad om tilrettelegging, har du rett til å klage på vedtaket. Se her hvordan du gjør det.