Hybelside

 Hva du bør tenke på når du skal finne hybel

• Se over hybelen før du skriver under kontrakt. Ha gjerne med deg noen, og ikke godta hva som helst; f.eks. merkelige begrensninger i bruk av dusj, varme, ikke lov å koke mat ol.
• Sjekk at man kan åpne vinduene.
• Se etter godkjente rømningsveier, brannvarslere og sjekk det elektriske. Vær obs på svidde lampeskjermer, løse ledninger, ovner som ikke virker osv.
• Si ifra om ting du ser som er ødelagt og be dem som leier ut hybelen om å ordne det.
• Skriv alltid kontrakt. Standardkontrakt kan lastes ned fra internett. Det er viktig å lese leiekontrakten godt.
• Alle ordninger/avtaler skal stå i kontrakten
• Det anbefales å inngå en tidsubestemt leieavtale. Hybelboer eller utleier må da si opp avtalen 3 måneder før utflytting. Det vanlige med en hybel er gjerne 1 måned oppsigelsestid.
• Utleier kan kreve opptil 6 måneders husleie i depositum. Dette kan gå til dekning av manglende husleie eller skader. Det er ikke vanlig å kreve så mye når det er snakk om leie av en vanlig enkel hybel. Dersom kontrakten ikke sier noe om hvordan leieobjektet skal leveres tilbake vil prinsippet om normal slitasje gjelde. Da må utleier akseptere en viss reduksjon i standard ut fra hvor langvarig leieforholdet har vært. Det er lurt å gå befaring med utleier både før du flytter inn og i god tid før utflyttingsdatoen så du selv har tid til å rette opp i eventuelle feil.
• Leien kan ikke endres fritt. Det er lov å øke leia en gang i året, første gang etter 12 måneder (og med konsumprisindeksen). Utleier kan derfor ikke skru opp prisen ved å skylde på økte fellesutgifter eller strømkostnader dersom det ikke står noe om dette i kontrakten. Dersom leietaker ikke tegner eget strømabonnement, og det står i leiekontrakten at leietaker må betale løpende strømpriser, vil husleien øke med strømprisen.

Tips til deg som skal bo i bokollektiv

Lag interne regler (ordensregler)

• Må diskuteres og fastsettes før man flytter inn, eller i en veldig tidlig fase av boforholdet.
• Om alle har blitt enig om reglene i forkant, kan man ikke surmule for regler man ikke liker. Man bør bli enig om hva som er hvem sitt ansvar.

Finn på hyggelige ting sammen.

• Gjør hyggelige og sosiale ting sammen for å styrke fellesskapet.

Kommuniser tydelig

• Snakk om problemer i det de oppstår, ikke vent til det har gått for langt. Ha gjerne månedlige møter hvor dere diskuterer hvordan dere ønsker å ha det i kollektivet. Si hva du ønsker og ta opp ting på en ordentlig måte, ikke gå og irriter deg over ting så lenge at det blir en stor greie. Ved å ta opp ting tidlig kan man unngå situasjoner hvor folk går rundt og blir stadig surere for småting. Å ikke si ifra bidrar aldri til annet enn å gjøre vondt verre.

Hva er felles, hva er ikke felles?

• Ikke ta av andres mat eller ting, dersom det ikke er klargjort at det er greit på forhånd.

Vær fleksibel.

• Dersom romkameraten glemmer vaskedagen sin, eller at oppvasken står en time eller to – minn den det gjelder vennlig på dette. Vi kan ikke endre andre, men er det noe vi selv kan gjøre for å bedre situasjonen? En vennlig påminnelse vil gi bedre resultat og bedre stemning i hjemmet, enn bitchblikking og negative kommentarer.

Sett opp vaskeliste!

• Når skal man vaske i leiligheten? Skal man sette av en fast dag i uken eller gjøre det når det passer?
• Skal alle vaske hver gang, f.eks. ett rom hver, eller skal alle ha hver sin vaskeuke der den tar seg av hele husvasken?
• Hva innebærer det å ha vaskeuke?
• Det kan være lurt med en egen liste for hva som skal gjøres og hvem som skal gjøre det

Vask og rydd opp etter deg selv!

Faktorer som bremsespor i toalettet, svidde matrester på komfyren, dvask og oppløst mat i sluken på kjøkkenet, hår eller sminkerester i vasken på badet, kan få den mest fattede kollektivboeren til å klynke i fortvilelse. Det er derfor viktig å unngå dette – så fli opp etter deg selv– du har ingen til å gjøre det for deg når du har flyttet hjemmefra.

• Når du lager mat vasker du opp utstyret du har brukt og rydder benken før du setter deg og spiser slik at det er klart for neste person som ønsker å lage mat.
• Sett skitne kopper direkte inn i oppvaskmaskinen og ikke la det stå igjen i vasken.

Besøk må avtales med resten!

Masse besøk og snakking til langt på natt passer kanskje ikke for dem du bor sammen med. Det kan være lurt å sette regler for når besøk må dra hjem i ukedager og på helg. Kanskje er det greit å avklare hvor det er greit å oppholde seg når man har besøk og hvilke regler som skal gjelde da? Bør man bestemme et visst antall personer man får ha besøk av samtidig?

Tips og råd

Spis sunt og variert

• Tenk både helsemessig og økonomisk – maten skal gi deg energi.
• Ta med mat hjemmefra (matvarer som kan fryses er kjekt å ha).
• Ta med lunsj på skolen.
• Lag mat sammen med andre (flere som spleiser).
• Delta på kurs etter skolestart for å få nyttige tips.

 Ha kontroll på økonomien

• Sett opp et ukes budsjett og regnskap for enklere å holde kontrollen.
• Sjekk gode råd på ung.no. For lån/stipend: laanekassen.no.

 Vær sosial

• Inviter folk hjem til deg på besøk. Inviter deg selv på besøk til andre.
• Er du lei deg og har hjemlengsel (det er helt naturlig og normalt!), ring hjem og få trøst! Eller besøk noen andre som også kanskje sitter alene på hybelen sin.

 Gjør skolearbeid

• Gjør leksene.
• Legg deg i rett tid, stå opp i rett tid
• For å lære må man være uthvilt. PC og mobil stjeler både tid og søvn. Slå av i tide!
• Tenk på hvor mye søvn du trenger, og når du MÅ legge deg for å få nok søvn.

Gå en tur

• Du kan oppdage Levanger og få frisk luft.
• Det bidrar til god helse og mer overskudd i hverdagen.
• Det kan være sosialt.
• Det kan brukes som en viktig avkobling i hverdagen – særlig om du føler på mye stress.

Hold det ryddig og rent

• Det er hyggelig både for deg selv og for de du bor sammen med om det er rent og ryddig. Det kan fort bli dårlig stemning dersom man lever i andres rot.
• Når skal du vaske, og hvor ryddig skal det være på hybelen din?

 Ikke arranger hybelfest

• Hybelverter ønsker ikke at det arrangeres fest i egen bolig.
• Det kan være fristende å arrangere fest, men er det like fristende å tørke spy og betale for ødelagte kopper og kar?

• Er det ok for deg å arrangere fest på din hybel? Hvis ikke, hva skal du si hvis noen foreslår det?
• Skolen oppfordrer elevene til å dra hjem i helgene for å unngå hybelfester, men også fordi det for de fleste er viktig å ha tett kontakt med heimen i det lange løp.

Når hybellivet blir vanskelig

Det er som oftest en fin erfaring å bo på hybel. Selv om man kan kjenne både på litt savn og hjemlengsel, går det som oftest bra likevel. En risiko er hvis man venter alt for lenge før man sier ifra til foreldre/familie eller skolen dersom man ikke har det bra. Selv om man gjerne vil klare seg selv, eller tror kanskje at alle andre forventer at man skal klare det, er det lov å kjenne at det blir for vanskelig. Kanskje oppdager eleven også at man har valgt feil linje, eller man mistrives på hybelen. Ikke gi opp!

Enkle tips:

• Fortell foreldrene dine eller andre voksne hvordan du har det
• Snakk med lærer/rådgiver/miljøveileder/helsesykepleier om hvordan du har det

Vennetipset!

• Har du en hybelvenn som sliter? Spør om du kan hjelpe, snakk med skolen eller foreldrene. Kanskje er det ikke så mye som skal til for at akkurat din venn skal få det bedre!

Faresignaler

• Hvis du ikke lenger klarer/orker å stå opp om morgenen.
• Hvis du er trøtt og sliten hele tiden.
• Hvis skolefraværet ditt øker utover det vanlige sykefraværet.
• Hvis du er hjemme på besøk og du bare gruer deg til å dra tilbake på hybelen.
• Hvis du ofte har store økonomiske bekymringer.
• Hvis du er mye alene og føler deg ensom.
• Hvis du gråter mye og synes livet er trist og tungt.
• Hvis du fester mye og det går utover deg selv, skole og økonomi.
• Hvis du ruser deg.
• Hvis du ikke orker å spise eller lage mat.
• Hvis du ikke orker å være sammen med venner og heller sitter inne og er trist.

Hva slags hjelp kan du få?

Hjem | Elevhjelpa

Elevtjenesten

Elevtjenesten

Elevtjenesten er et tilbud til alle elever ved skolen. Elevtjenesten skal bidra til å gjøre skolehverdagen best mulig for elevene. Elevtjenesten er organisert som et team bestående av karriererådgiver, spesialpedagogisk koordinator, oppfølgingstjenesten (OT), helsesykepleiere, miljøveiledere, sosialpedagogisk rådgiver, og en fagleder. Arbeidet gjøres i samarbeid med elever, lærere, foresatte, PPT for videregående opplæring, helsesykepleier og andre i hjelpetjenesten i og utenfor skolen.

Skolehelsetjenesten

Helsesykepleier vil kunne gi deg råd og veiledning blant annet om mat, fysisk aktivitet, psykisk helse, hygiene, prevensjon, rusmidler, sorg, mistrivsel og annet.

Helsestasjon for ungdom

Helsestasjon for ungdom har kontor i første etasje i Rådhuset og har åpent hver mandag og onsdag klokka 14.30 til 16.30. Tilbudet er gratis og gjelder for unge mellom 13 og 25 år.

Helsestasjon for ungdom - Levanger kommune

Hva skjer i Levanger

Friskus

Hva skjer i Levanger? Sjekk Friskus! - Levanger kommune

Noen viktige telefon nr.

Legevakt: 116 117

Ambulanse: 113

Brann: 110

Politi: 112

Levanger videregående skole: 74 17 49 00

Rektor, Grethe Elianna Friedrich: 93 44 00 78