Kunsten skal bidra til at Trondheim Katedralskole blir et attraktivt møtested med positive opplevelser for elever, ansatte og nærmiljøet, og har et spesielt fokus på skolens fellesarealer. Kunsten skal gi assosiasjoner til skolens historie og samtidig fremme nytenkning og kreativitet.
Tradisjon og fornyelse
Skolens visjon Per ardua ad astra! (Gjennom hardt arbeid mot stjernene!) er en arv etter latinskolen og understreker skolens unike og særegne historie. Skolen ønsker å gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, men er samtidig opptatt av at hver enkelt elev kommer med sin egen personlige historie. Målet er å hjelpe elevene med å finne sin egen stjerne, sitt eget mål å arbeide mot.
Kunsten skal bidra til at Trondheim Katedralskole blir et attraktivt møtested med positive opplevelser for elever, ansatte og nærmiljøet, og har i likhet med byggeprosjektet hatt et spesielt fokus på skolens fellesarealer. Kunsten skal gi assosiasjoner til skolens historie og samtidig fremme nytenkning og kreativitet.
Kunstprosjektet tilnærmer seg dette på forskjellig vis. Et av grepene er å tilgjengeliggjøre og aktualisere skolens eksisterende kunstsamling ved å sette sammen arbeider fra denne med nyinnkjøpt kunst, for å skape koblinger på tvers av tid. 20 verk er nøye valgt ut fra samlingen, renset og fått ny innramming, for så å bli installert ved siden av en nyinnkjøpt motpart. Verkene, som tidligere gjerne har hengt i utilgjengelige områder på skolen, som i ekspedisjonen eller et rådgiverkontor, har nå fått sentrale plasseringer på skolen.
Fire kunstnere ble høsten 2024 invitert til å lage forslag til kunstprosjekt til atriet innenfor skolens nye kantine, i en lukket skissekonkurranse. Stein Rønning vant konkurransen med sitt forslag Vitrine, som består av seks bronseskulpturer på pidestaller. Skulpturene er i varierende størrelse og med et abstrakt uttrykk, men hentyder til et hode, et kne, et ansikt, osv. Verket skal installeres sommeren 2026.
Kunstutvalget har arbeidet for å tilbakeføre Hannah Ryggens billedvev Jeg risser ditt navn, Lauritz Sand, som har vært deponert ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i nærmere 30 år, til skolen. Billedveven skjenket kunstneren skolen som takk for at hun fikk benytte et av skolens undervisningsrom som atelier.
I foajeen utenfor Store sal i 60-tallsbygget Kanniken, er den ukrainske kunstneren Mariia Drachuk invitert til å lage tre malerier. Drachuk arbeider med store oljemalerier som bygges opp lagvis, med tydelige teksturer i overflaten. Inspirert av skolens lange historie, gjennom bruk av organiske former, i kombinasjon med støvete farger og dynamiske strukturer, vil hun forsøke å ramme inn tanken om tidløshet. Maleriene installeres vinteren 2025.
Trøndelag fylkeskommune har gjennom utsmykkingsordningen satt av 4 millioner kroner til kunst til Trondheim Katedralskole. Våren 2024 ble det oppnevnt et kunstutvalg og engasjert to kunstkonsulenter, som har hatt ansvaret for å utarbeide og gjennomføre kunstplan for kunsten til Trondheim Katedralskole. Utvalget begynte sitt arbeid i mai 2024.
Kunstutvalgets medlemmer:
- Vegard Eitrem, prosjektleder, Trøndelag fylkeskommune (utvalgets leder)
- Are Skjelstad, koordinator, Trøndelag fylkeskommune (observatør)
- Hilde Hov, rektor, brukerrepresentant
- Anne Svare, lærer, brukerrepresentant
- Marianne Mo, lærer, brukerrepresentant
- Mia Franzisca Ferm Fasting, lærer, brukerrepresentant (vara)
- Thea Wagner, kunstkonsulent
- Ketil Nergaard, kunstkonsulent
Bildene på denne siden er hentet fra kunstnerne og deres galleriers nettsider. Bilder på stedet er tatt av Thea Wagner. Tekster av Thea Wagner, Ketil Nergaard og Kristin Heggedal.
Den opprinnelige kunstsamlingen på skolen er kjøpt inn over tid, og hovedsakelig ved tre anledninger. De første verkene ble kjøpt inn til innvielsen av Moe-bygningen i 1925, og det mest ambisiøse innkjøpet skjedde i anledning skolens 1000-årsjubileum i 1952, da skolen kjøpte malerier av mange viktige Trondheims-kunstnere som Lars Tiller og Inger Sitter. Etter dette ble det kjøpt inn kunst til skolen da det nye Aulabygget åpnet på 1960-tallet, blant annet den store bronseskulpturen Staaende Kvinne med Barn av Erik Paulsen, som nå er plassert i inngangen til skolegården fra Bispegata. Opp gjennom årene har skolen også mottatt flere kunstgaver, som det store portrettet av generalmajor Carl Gustav Fleischer, som ble donert av tidligere klassekamerater etter 2. verdenskrig. I Harsdorffbygningen henger det portretter av skolens rektorer tilbake til 1700-tallet, og ikke minst to marmorrelieffer av den kjente danske billedhuggeren Bertel Thorvaldsen i den gamle festsalen.
Til den store rehabiliteringen og ombyggingen av Katta i 2025 er et utvalg av denne rike kunstsamlingen rammet inn på nytt, og plassert i skolens fellesarealer, sammen med nyinnkjøpte arbeider – ett verk fra samlingen sammen med ett nyinnkjøpt verk. Vi har valgt å kjøpe inn arbeider som på forskjellig vis kan relateres til de eldre arbeidene, oftest gjennom kontraster og likheter i farge og komposisjon, men også gjennom tematikk og teknikk. Målet med sammenkoblingene, eller collagene som vi har kalt dem, har vært å tilgjengeliggjøre og aktualisere kunstsamlingen, og å skape koblinger på tvers av tid, slik at de nyinnkjøpte verkene kan belyse de eldre og omvendt. Noen ganger helt enkelt og tydelig, andre ganger mer subtilt. Tanken er at når man har opplevd sammenhengen mellom to arbeider, vil man også se de andre koblingene.
I likhet med kunstnerne i den eksisterende samlingen har mange av de nyinnkjøpte kunstnerne en relasjon til Trondheim, enten de kommer fra byen, har studert her, eller har stilt ut her. De fleste av kunstnerne er også forholdsvis unge, og alle bortsett fra én, er nålevende kunstnere. Her er først og fremst maleri, men også grafikk, tegning, fotografi og billedvev. Uttrykket går fra det helt abstrakte til det figurative og konseptuelle. I trappeoppgangene i Moe-bygningen henger de største av disse sammenkoblingene, Roar Matheson Bye og Oskar Hokstads tredelte Altertavle for hverdagshelter, og Gunvor Nervold Antonsens trerelieff, Klage for de døde, 2024-2025. Dette er triptyker fra to veldig forskjellige tider, etterkrigstidens optimisme og fremtidstro, og dagens mer usikre situasjon.
Noen få av arbeidene henger alene, som den lille tegningen av Trondheim Katedralskoles bakgård, tegnet av Halvard Storm som henger ved utsikten til dagens bakgård. Vi har også inkludert fire store håndmalte plansjer av nytteplanter, malt av en ukjent kunstner, og sannsynligvis brukt i botanikkundervisningen, samt det store portrettet av Generalmajor Carl Gustav Fleischer, malt av Astri Welhaven Heiberg.
I den gamle skolen befant mesteparten av kunsten seg i administrasjonen. Vi har valgt å flytte den ut til der hvor elevene ferdes og har spredd den rundt på hele skolen – i bibliotek og vrimlehall, i trappeoppganger, korridorer, grupperom osv. Alle som oppholder seg på skolen vil se noe av kunsten i løpet av en dag, mens man må gå på oppdagelsesreise for å finne alt.
Katedralskolens gamle inngangsparti mot Erling Skakkes gate. Inngangen som ikke lenger i bruk, har en kunstnerisk utsmykning satt sammen av prefabrikerte keramiske fliser. Ukjent kunstner.
- Hannah Ryggen (Bispen, inngangspartiet ved hjørnet mellom Bispegata/ Tinghusgata)
- Grethe Thiis og Jørgen Dobloug (elevtjenesten Kanniken 1. etasje)
- Ove Stokstad og Tuda Muda (Kanniken,1. etasje)
- Ole Kristian Sjølie og Niklas Dehlin (Kanniken,1. etasje)
- Lars Tiller og Erlend Grytbakk Wold (kantina)
- Snorre Andersen og Anna Liljekrantz (Kanikken, 2. etasje)
- Halvdan A. Brænne og Jannicke Schønning (Kanniken, 2. etasje)
- Ole Mæhle og Gard Aukrust (Kannikken, 2. etasje)
- Aagot Schøyen og Charlotte Rostad (Moe, 2. etasje)
- Håkon Stenstadvold og Per Erik Larsen (Kanniken, 3. etasje)
- Hans Ryggen og Anne Thomassen (Moe, 3. etasje)
- Roar Wold og Ingunn Skogholt (Moe, 3. etasje)
- Arne Heggelund og Christian Berg Gravningen (Moe, 3. etasje)
- Håkon Stenstadvold og Kjersti Foyn (glassgang Moe/Munken)
- Fred Johnsen Aarvik og Marthe Elise Stamrud (Munken)
- Ole Mæhle og Edith Lundebrekke (Bispen, 3. etasje)
- Inger Sitter og Ingun Ystad (Bispen, 3. etasje)
- Johan Nordhagen og Bjørn Bjarre (4. etasje)
- Inger Sitter og Solrunn Rones (musikkavdelingen i Kanniken, 4. etasje)
- Roar M. Bye/Oskar Hokstad (Moe, 3. etasje)
- Gunvor Nervold Antonsen (Moe, 3. etasje)
- Mariia Drachuk (Kanniken, 2. etasje)
- Stein Rønning (kommer sommeren 2026)
- Halvard Storm (kantina)
- Arvid Pettersen (kantina)
- Folmer Bendtsen (kantina)
- Astri Welhaven Heiberg (General Fleischer) (4. etasje)
- Ukjent kunstner (Nyttevekstplansjer) (Moe, 2. etasje/Moe, 3. etasje/Munken/Bispen, 3. etasje)
Et av de mest fremtredende verkene i katedralskolens kunstsamling er
Hannah Ryggens store billedvev Jeg risser ditt navn, Lauritz Sand. Teppet
har vært deponert hos Nordenfjeldske kunstindustrimuseum i 30 år,
men er nå konservert og tilbakeført til skolen – installert i et spesiallaget
monter som beskytter mot fukt og lys.
Hannah Ryggens billedvev pakkes ut av kunstkonsulentene Thea Wagner og Ketil Nergaard. Foto: Kristin Heggdal, Trøndelag fylkeskommune.
– Teppet representerer både norsk kunst- og krigshistorie, og er i tillegg en viktig del av Kattas egen historie. Det har fått en fin plassering i inngangen fra Bispegata, som blir brukt av alle som ankommer skolen fra sør, og elever som går mellom Katta og Thora Storm videregående i løpet av skoledagen, sier rektor Hilde Hov. Billedveven er dedikert til motstandsmannen Lauritz Sand fra Trondheim.
Hannah Ryggen ble født i Malmö, men bodde og arbeidet på Ørlandet i over 30 år. Etter at hun ble enke og en kort periode i hovedstaden, flyttet hun tilbake til Trondheim der hun fikk låne et rom i Harsdorffbygget på Katedralskolen som atelier. Som takk ga hun skolen billedveven i gave i 1969.
Lauritz Sand var en forretningsmann fra Trondheim som under andre verdenskrig engasjerte seg sterkt i motstandsbevegelsen. Han ble arrestert i 1941 og satt fengslet på Grini, hvor han ble utsatt for systematisk tortur. Sand har senere blitt omtalt som «Norges mest torturerte person».
– Det var flere ansatte på Katedralskolen som ble torturert under krigen, og noen døde i fangeleir fordi de nektet å gjøre som okkupasjonsmakta ba dem om, sier Hov. I teppet skimtes fangeleiren Grini, tyske soldater, lenkede fanger og Trandumskogen – stedet der mange motstandsfolk ble henrettet.
– Lauritz Sand er ikke direkte avbildet, men hans historie er vevd inn i motivet som en representasjon for motstand og lidelse, sier Morten Olsen Haugen, som er seniorrådigver og kunstforvalter i Trøndelag fylkeskommune.
Teppet ble opprinnelig laget i 1946 som del av en montasje med tre martyrmotiver. Den gang hadde verket tittelen Livets salt. Da oppdraget ble avlyst, delte Ryggen verket i tre. Det som nå heter Jeg risser ditt navn, Lauritz Sand var venstre del av dette større verket. En av de andre delene, Kaj Munks død, finnes på Nordenfjeldske kunstindustrimuseum, mens den tredje, med Hans Nielsen Hauge, er i privat eie. I 1954 vevde Ryggen en nedre halvpart til teppet, der føttene til de to sentralfigurene og blodspor etter tidligere ofre vises. I et dagboknotat, gjengitt i Marit Paasches biografi Hannah Ryggen – en fri skrev Ryggen: «Jag tog ut mitt hjärta og lot det flöda över for disse norske menn: Lauritz Sand, Sverre Löberg, Emil Lövlien.» – Dette sitatet viser hvordan Ryggen ønsket å hedre motstands-mennene gjennom sitt kunstneriske uttrykk, sier Haugen.
Hannah Ryggen fikk internasjonal anerkjennelse for verkene sine, som var preget av politiske budskap og hadde menneskeverd som gjennomgangstema. Hun skapte over 100 store verk, som i dag finnes i skandinaviske museer og offentlige bygg.
Den permanente utstillingen av Jeg risser ditt navn, Lauritz Sand på Trondheim Katedralskole er et samarbeid mellom Stiftelsen Trondheim Katedralskole og Trøndelag fylkeskommune, med støtte fra Sparebankstiftelsen SMN og Torstein Erbos gavefond. Verket er konservert av bevaringstjenestene ved Museumssenteret i Hordaland og installert i et spesialbygget utstillingsmonter produsert av polske Custom Cube.
Tekst av Kristin Heggdal, Trøndelag fylkeskommune.
Greta Thiis, Stilleben, olje på lerret, 1948. Jørgen Dobloug, Untitled, olje og akryl på lerret, 1998.
Greta Thiis (1896–1982) var en svenskfødt norsk kunstmaler, skribent og oversetter, bosatt i Trondheim. Hun malte hovedsakelig portretter og landskapsbilder. I 1949 tok hun initiativ til etableringen av Trondheim kunstskole (som senere ble til Kunstakademiet i Trondheim), som hun ledet i tjuefem år. Skolens maleri Stilleben ble i 1959 stjålet av en tolvåring og forsøkt solgt for 4 kroner, men bildet kom senere tilbake i samlingen.
Jørgen Dobloug (1945–2018) var en norsk maler, basert i Düsseldorf og Oslo. Som elev og senere venn av den innflytelsesrike tyske kunstneren Joseph Beuys, utviklet han et kunstnerskap i dialog med internasjonal avantgarde. Han arbeidet hovedsakelig med akryl med abstrakte geometriske motiv eller hoder/ansikter. Det er ofte humor i arbeidene, og til dels motstridende elementer i både motiv, komposisjon og fargevalg.
Ole Kristian Sjølie, Vårlandskap, olje på lerret, 1953. Niklas Delin, Matta (Ram) og Matta (Tennisplan), olje på sponplate.
Ole Kristian Sjølie (1923–2015) var en norsk maler og billedhugger. Maleriet Vårlandskap er et eksempel på kunstnerens tidlige produksjon, før arbeidene hans utviklet seg i en stadig mer abstrakt ekspresjonistisk retning. Trondheim kunstmuseum eier en større samling med kunstnerens seneste arbeider.
Niklas Delin (f. 1989) er en svensk kunstner utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim og Konstfack i Stockholm. Han arbeider først og fremst med maleri, men de siste årene også med vev. I sine arbeider utforsker han hvordan man betrakter og tolker sine omgivelser, og hvordan man kan formulere dette i en slags historiefortelling – noen ganger stringent og presist, andre ganger med grove penselstrøk og et mer ekspresjonistisk uttrykk.
Roar Wold, fra Svalbardstudie, silketrykk, 1980. Ingunn Skogholt, Bånd II, billedvev i gobelinteknikk, 2022.
Roar Wold (1926–2001) var en norsk maler, kjent for sin beherskede, abstrakte kunst. Sammen med Håkon Bleken, Halvdan Ljøsne, Lars Tiller og Ramon Isern etablerte han i Trondheim i 1961 kunstnergruppen Gruppe 5, som var et viktig kunstnerisk sentrum utenfor Oslo. Fellesnevner var et maleri basert på formalistiske prinsipper. Silketrykket i skolens samling er fra hans såkalte «Svalbardsuite», og er et eksempel på hans senere, noe mykere stil.
Ingunn Skogholt (f. 1952) er en av våre mest kjente tekstilkunstnere. Med utgangspunkt i collager, lager hun store og små veggtepper i den tidkrevende gobelinteknikken. For Skogholt er fargen det grunnleggende. Sammenstillingen av ulike materialer som syntetisk tråd, ull, lintråd og mercerisert bomullsgarn medvirker til billedteppenes særpregede uttrykk. Skogholt står bak flere store utsmykkingsprosjekter ved blant annet Regjeringsbygget i Oslo og Oslo tinghus.
Håkon Stenstadvold, Uten tittel (Kirkeinteriør), litografi, 1976. Kjersti Foyn, Skulptur, olje på lerret, 2021 og Dom St. Peter zu Regensburg II, tregravyr, 2025.
Håkon Stenstadvold (1912–1977) var en norsk maler, grafiker, tegner og illustratør. Han er spesielt kjent for sine illustrasjoner til Sigrid Undsets Kristin Lavransdatter, som anses som et hovedverk i moderne norsk illustrasjonskunst. Trondheim Katedralskole eier flere trykk av ham.
Kjersti Foyn (f. 1985) er utdannet ved Kunstakademiet i Düsseldorf, Kunst- og designhøgskolene i Bergen og Kunstakademiet i Trondheim. I subtile fargetoner maler hun stillferdige interiører og stilleben. Foyn arbeider også med grafikk, og med den nokså ukjente teknikken tregravyr. Flere av Foyns arbeider er innkjøpt til Trondheim kommunes kunstsamling.
Fred Johnsen Aarvik, Landskap fra Trøndelag, olje på lerret, 1956. Marthe Elise Stamrud Untitled (Livingroom Poetics no. 2), foto, 2011.
Fred Johnsen Aarvik (1918–1974) var lærer, billedkunstner og reklamemann. Han lagde hovedsakelig naturbilder fra Nord-Trøndelag. Aarvik debuterte på Høstutstillingen i 1949, og stilte ofte ut, både lokalt og regionalt. Da han i 1969 skulle ha sin første større separatutstilling, gikk samtlige bilder tapt i en brann. Landskap fra Trøndelag er et tidligere verk av kunstneren.
Marthe Elise Stamrud (f. 1984) har sin grunnutdannelse som fotograf, men har etter hvert etablert seg som en sentral norsk keramikkunstner, som ofte arbeider i store formater. I fotoserien «Livingroom Poetics» setter hun sammen hverdagsobjekter på overraskende måter, og komponerer med farger, overflater og stofflighet, som i Livingroom Poetics no 2, der hun skaper et lite landskap ved hjelp av to kulørte oppvasksvamper og en kantete stein.
Ove Stokstad, No name blues, silketrykk, 1983. Tuda Muda, Bella #05 og Bella #19, oljepastell på papir, 2022.
Ove Stokstad (1939-2018) var en norsk grafiker og saksofonist. Han etablerte og utviklet grafikkutdannelsen ved Kunstskolen i Trondheim, senere Kunstakademiet i Trondheim, der han var ansatt i 30 år. Hans arbeider har et abstrakt formspråk, ofte inspirert av musikalske opplevelser, som i silketrykket No name blues.
Tuda Muda / Samrridhi Kukreja (f. 1991) bor og arbeider i Trondheim. Hun arbeider hovedsakelig med tegning, video og installasjon. Hennes arbeider kjennetegnes av detaljerte tegninger som kombinerer skildringer av den kvinnelige kroppen med den kroppslige opplevelsen av å bebo den. Hun har sin utdannelse fra College of Fine Arts, Delhi University og fra Kunstakademiet i Trondheim.
Snorre Andersen, Duer, litografi, 1952. Anna Liljekrantz, Bend towards the sun og A verse in the middle, olje på lerret, 2020.
Snorre Andersen (1914–1979) var en norsk maler, opprinnelig utdannet som boktrykker. Han malte dekorativt forenklede italienske, amerikanske og nordiske by- og arkitektur-motiver og landskaper, i tillegg til akvareller i en mer naturnær stil. Sammen med Kai Fjell lagde han veggdekorasjoner i terminalbygningen på Fornebu lufthavn.
Anna Liljekrantz (f. 1987) er en svensk kunstner som bor og arbeider i Trondheim. I sine bilder beveger hun seg fritt mellom abstraksjon og figurasjon, hvor selve utførelsen fungerer som en performativ handling som innlemmes i verket. Motivene er ofte preget av organiske former, strukturer og bevegelser.
Halvdan A. Brænne, Høstlandskap, olje på lerret, 1952. Jannicke Schønning, Song of the twig, gouache og tusj på papir, 2017.
Halvdan A. Brænne (1913-1991) startet sin kunstkarriere som billedhugger, men ble etter hvert maler. Han er først og fremst kjent som kolorist, men i Katedralskolens maleri Høstlandskap, ser man også noe plastisk og romlig.
Jannicke Schønning (f. 1964) arbeider i relasjon til en lang tradisjon med friluftsmaleri, der kunstnerne lager sin kunst ute i naturen. Men i stedet for å bare male det hun ser, lager hun sin kunst i samarbeid med naturen. I hennes malerier og tegninger blir merkene etter fukt, regn, kulde, søle, jord og insekter like viktige som sporene etter hennes egen hånd.
Edith Lundebrekke, Triple – Yellow, Blue, Green, relieff av malte trespiler, 2016. Ole Mæhle, Høststrofer, olje på lerret, 1956.
Namsokunstneren Ole Mæhle (1904–1990) jobbet med oljemaleri, akvarell og gouache. I sine landskapsmalerier viser han en særlig sans for lysets virkning og fargens skiftende intensitet. Mæhle var også forfatter av kunsthistoriske bøker, og kunstanmelder i Dagbladet i en årrekke.
I Edith Lundebrekke (f. 1959) sitt abstrakte formspråk utforskes mønster, systemer og repetisjoner. Hun er spesielt kjent for sine mange utsmykningsprosjekter der hun arbeider med relieffer med forskjelligfargede trespiler montert på vegg. Verket endrer seg med betraktningsvinkelen og den skiftende vinkelen og kvaliteten på det innfallende lyset.
Anne Thomassen, Bergtatt, keramikkskulptur, 2022. Hans Ryggen, Sommer og nordavind, olje på lerret, 1938.
Hans Ryggen (1894–1956) malte bilder i en ekspressiv, fargesterk stil. Karakteristiske motiver er varme, karikerte skildringer fra bygdemiljøet, som det skisseaktige Sommer og nordavind. Han var Hannah Ryggens ektefelle.
Anne Thomassen (f. 1966) er keramiker og arbeider hovedsakelig med skulptur og installasjon. Arbeidene tar ofte utgangspunkt i møtet mellom natur og menneske. Bergatt er fra en serie med små skulpturer med abstraherte fjellandskaper med glasurer i flere lag som gir skulpturene dybde og liv.
Arne Hegglund, Svolvær, olje på lerret, 1953. Christian Berg Gravningen, Lake, olje på lerret, 2022.
Arne Hegglund (1915–2009) var en norsk maler og grafiker. Da han debuterte på Høstutstillingen i 1965, var det med en nonfigurativ komposisjon i dystre mørke farger. På slutten av 1970-tallet gikk han tilbake til et formspråk hvor motivet er gjenkjennelig, men forenklet og abstrahert. Maleriet Svolvær er et av Hegglunds tidlige figurative verk.
Christian Berg Gravningen (f. 1989) er av den yngre generasjonen norske malere som revitaliserer maleriet som uttrykksform. I sine ekspressive og direkte arbeider tar han utgangspunkt i sine nære omgivelser, erfaringer og minner. Det kan være blomsterbuketter, bygårder, vinterlandskap, portretter eller bilder fra film og foto. Alt blir gjort på en fri og upretensiøs måte med en iakttagende tilstedeværelse.
Håkon Stenstadvold, Melkekjører, litografi, 1949. Per Erik Larsen, Uro, tempera og olje på sponplate, 2020.
Håkon Stenstadvold (1912–1977) var en norsk maler, grafiker, tegner og illustratør. Han er spesielt kjent for sine illustrasjoner til Sigrid Undsets Kristin Lavransdatter, som anses som et hovedverk i moderne norsk illustrasjonskunst. Trondheim Katedralskole eier flere trykk av ham.
Per Erik Larsen (f.1985) er utdannet maler fra Kunstakademiet i Bergen i 2024. I sine arbeider utforsker han ofte forskjellige materialer og teknikker, og maler gjerne på røffe underlag, som i maleriet Uro som er malt på en gammel sponplate.
Inger Sitter, Uten tittel, kull og kritt på papir, 1974. Ingunn Ystad, Kraftmor, akryl på lerret, 2023.
Inger Sitter (1929–2015) var en norsk maler og grafiker fra Flatanger i Trøndelag. Hun er en av Norges mest kjente og sentrale kunstnere, og regnes som en av våre første modernister. Den abstrakte tegningen Uten tittel har i likhet med mye av hennes kunst, referanser til kropp og natur, mens maleriet Maria syr er et tidligere figurativt verk av kunstneren.
Ingunn Ystad (f. 1984) er født og oppvokst i Steinkjer, men bor og arbeider i Trondheim. Hun er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim. Arbeidene hennes kan beskrives som ekspressive og nonfigurative. I tillegg til tradisjonelle malerier på lerret, lager hun arbeider der lerretet klippes opp og sys sammen på nye måter, og der verkene henger fritt i rommet. I 2022 mottok hun Jacob Weidemanns minnestipend.
Inger Sitter, Maria syr, olje på lerret, 1952. Solrunn Rones, Fornemmelse i sand, akryl på lerret, udatert.
Trondheimskunstneren Solrunn Rones (f. 1951) arbeider hovedsakelig med abstrakt maleri, med farge som uttrykksbærende kraft. Hennes bilder blir gjerne karakterisert som en videreføring av den lyriske abstraksjonen slik vi kjenner den fra kunstnere som Jacob Weidemann og Inger Sitter
Lars Tiller, Invitasjon til reise (II), olje på lerret, 1953. Erlend Grytbakk Wold, Sol ingen heks, akvarell på lerret, lerret, broderi, 2025.
I 1949 malte Lars Tiller (1924–1994) en serie bilder med tittelen «Invitasjon til reise» med skikkelser plassert i et geometrisk forenklet landskap. Fire år senere malte han en ny versjon, kalt Invitasjon til reise (II). Katedralskolen kjøpte inn dette verket til skolen samme år, og det er nå et av hovedverkene i skolens kunstsamling. Lars Tiller var med i kunstnergruppen Gruppe 5 og arbeidet i en årrekke som underviser på Institutt for form og farge ved Arkitektavdelingen på NTH.
Erlend Grytbakk Wold (f. 1986) arbeider med sporene og restene etter modernismen. Som barnebarn av Trondheimsmodernisten Roar Wold, har han et personlig forhold til denne arven, og er opptatt av hvordan den har formet vår samtid. Bildet i Kattas samling er sydd sammen av lerretsbiter han har arvet av sin bestefar, som er farget med airbrush.
Aagot Schøyen Uten tittel, fjellandskap, radering, 1921. Charlotte Rostad, Påminnelse #2., fargeblyanter på papir, 2025.
Aagot Schøyen (1890–1928) var en norsk grafiker. Til tross for sitt relativt korte liv, rakk hun å delta i flere kollektivutstillinger, blant annet på Høstutstillingen i 1914 og 1917. Fire av hennes grafiske verk er innkjøpt av Nasjonalmuseet. Fjellandskapet i Katedralskolens samling er en radering.
Charlotte Rostad (f. 1984) arbeider hovedsakelig med tegning og tekst. I sitt arbeide, som spenner seg fra det intimt private til dokumentasjon av historiske hendelser, henter hun motiver fra både personlige fotografier og funnet materiale. Rostad har sin utdannelse fra Kunstakademiet i Trondheim hvor hun fullførte sin mastergrad i 2011. Rostad ble invitert til å lage en ny tegning i serien «Påminnelser». Påminnelsen til elevene på Katta er «Du har god tid».
Gard Aukrust, Uten tittel, fotografi, sølvgelatinprint, 2015. Gabriel Kielland, Bondegård i Hell, olje på lerret, udatert.
Gard Aukrust (f. 1985) er fotograf utdannet ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen og Kunstakademiet i Trondheim. Han har produsert flere fotoserier, som også er realisert i bokform. Bildemotivene er preget av en rolig konsentrasjon med en gjennomgående sans for detaljer, teksturer og utsnitt.
Gabriel Kielland (1871–1960) var arkitekt, maler og skaper av de fleste glassmaleriene i Nidarosdomen, blant annet det store rosevinduet, som ble fullført til Olavsjubileet i 1930, og som anses som hans hovedverk. Som maler er han mest kjent for sine portretter, men han malte også landskaper, som det store maleriet Bondegård i Hell, der en Trønderlåve ligger badet i varmt ettermiddagslys.
Johan Nordhagen, Langt inn i Aasen er et stilde vand, radering, 1921. Bjørn Bjarre, Solaris # 13, Pastell på papir, 2025.
Johan Nordhagen (1856–1956) var en norsk grafiker og maler, som spilte en sentral rolle i fremveksten av kunstgrafikk som fag i Norge. Nordhagen er særlig kjent for sine landskapsraderinger fra hjemstedet i Veldre og bygdene i Ringsaker. Langt inn i Aasen er et stilde vand, er et slikt bilde.
Bjørn Bjarre (f. 1966) er en norsk billedkunstner som arbeider innen en rekke medier, ofte med en surrealistisk vri. Bjarre ble først kjent gjennom sine plastelinaskulpturer i serien «Abstrakt Følelse» på 1990-tallet. Siden 2010 har han arbeidet med en serie tegninger og grafikk inspirert av romanen «Solaris» av Stanislaw Lem. De siste årene har Bjarre utført en rekke offentlige oppdrag. Tegningen Solaris # 13 ble laget i dialog med Johan Nordhagens Langt inn i Aasen er et stilde vand.
Roar Matheson Bye og Oskar Hokstad. Uten tittel, (Alltertavle for hverdagshelter), maleri på lerret i tre deler, 1954–1955.
På 1920-tallet var både Roar Matheson Bye (1895 - 1987) og Oskar Hokstad (1894 - 1982) elever hos den fransk-argentinske konstruktivisten Pedro Araujo i Paris. Begge kunstnerne var født i Trondheim, og bodde mesteparten av livet her. Hokstad står blant annet bak veggmaleriene i den nåværende Isak Bakeri, mens Bye var en meget benyttet portrettmaler i byen. Katedralskolen har ikke mindre enn 15 lektorportretter fra hans hånd. Sammen malte Hokstad og Bye det store triptyket som nå er montert i den midtre trappeoppgangen i Moebygget, der Hokstad har malt midtpanelet som viser et skipsverft, mens Bye malte de to sidebildene viet jordbruk og fiske – et bilde Morten Olsen Haugen, kunstforvalter i Trøndelag fylkeskommune har kalt «en altertavle for hverdagshelter». Maleriene var opprinnelig montert sammen i én ramme, men henger nå i hver sin ramme.
Gunvor Nervold Antonsen, Klage for de døde, 2024-2025, trerelieff i bøk i tre deler.
Gunvor Nervold Antonsen (f.1974) har de siste årene fått spesielt mye oppmerksomhet for sine grovt utskårne, ofte frittstående, treskulpturer. Triptyket Klage for de døde er fra en serie med trerelieffer, laget til utstillingen «Tradisjon og samtid» i Kjøpmannsgata Ung Kunst under Hannah Ryggen Triennale 2025. Tittelen Klage for de døde står i relasjon til det bibelske motivet Kristi klagesang, men kan her forstås som rettet til ofrene for kriger vi erfarer i dag. Verksserien er også en hilsen til Hannah Ryggen, som så tydelig billedlig-gjorde sin fortvilelse, sitt sinne og sitt sosiale engasjement over samtidas kriser i sin kunst.
Halvard Storm, Fra katedralskolens gårdsplass, Trondhjem, tegning på papir, 1929. Arvid Pettersen, Objekt, litografi fra kunstmappen «Kunst for frihet», 1994.
Halvard Storm (1877–1964) var en norsk kunstner og illustratør. Storm emigrerte til USA i 1901 hvor han etablerte seg som kunstner, før han returnerte til Norge på 1920-tallet. Han er mest kjent for sine tegninger av norske landskap, byer og arkitektur. Fra der Storms lille tegning henger, ved siden av det store yttervinduet mot skolegården i kantina, er utsikten en helt annen enn den Storm så for snart 100 år siden
Arvid Pettersen (1943) er en av de mest sentrale malerne som etablerte seg på slutten av 1970-tallet. Inspirert av datidens heftige tyske maleri, malte han med kraftige og grove strøk, og gjerne på ukonvensjonelle medier. Silketrykket Objekt, som avbilder en appelsinpresse, føyer seg inn i en serie bilder der han løfter fram i lyset forskjellige unnselige hverdagsobjekter. Trykket har fått plassering i skolens kantine.
Ukjent kunstner. Uten tittel (kakaoplante), udatert.
Under byggeprosessen på Katta ble det funnet fire store håndmalte plansjer av nytte-/nytelsesvekster på skolen: kaffe, te og kakao, men også tobakk. Ingen vet lenger hvor de kommer fra eller hvem som har laget dem, men stilmessig ligner de slike plansjer på rull som i gamle dager ble brukt i undervisningen – sannsynligvis årevis før dagens bevissthet om nikotinens farer. Disse anonyme og svært dekorative kunstverkene er rammet inn som en del av prosjektet. To av plansjene henger i korridorene i Moe-bygningene, og de siste to i hvert av skolens nybygg Munken og Bispen.
Astri Welhaven Heiberg, Generalmajor Carl Gustav Fleischer, maleri på lerret, 1948.
Under slaget om Narvik under andre verdenskrig hadde generalmajor Carl Gustav Fleischer ansvaret for de norske styrkene. Under hans ledelse ble tyskerne påført sitt første store nederlag da Narvik ble gjenerobret 28. mai 1940. Av ukjente grunner tok krigshelten sitt eget liv i 1942. Fleischer var elev ved Katedralskolen på slutten av 1890-tallet, og portrettet ble bestilt av tidligere studiekamerater.
Bildet er malt av kunstneren Astri Welhaven Heiberg (1881–1967). Hun er mest kjent for sine malerier av nakne kvinner i landskap, en motivtype som hun var den første kvinnelige kunstneren som stilte ut i Norge. Hun malte ellers interiører, bybilder og rene landskaper, samt portretter – som det store maleriet av general Fleischer. Verket henger nå på betongveggen i trappa opp fra biblioteket.
Skolegården: Katedralskolens mor - Staaende Kvinne med Barn.
«-Like eins har vi, ved arkitekt Bergersen, kjøpt Erik Paulsens Staaende Kvinne med Barn (i bronse). Alle utlegg blir truleg kr 30 000. Denne skulpturen hadde Øverås vona å ha på plass til innviingsfesten 19.oktober.
Tidsfaktoren gjorde at dette var uråd. I november samme året sto skulpturen på sin plass, og med sin vanlege sans for stil og festivitas markerte Øverås, saman med sin skole, mottakinga av «Mater scholae cathedralis nidrosiensis». Vendt mot sør står ho der fast planta i grunnen, med barnet på armen, med luft og lys bårande imot, og eit sterkt og enkelt symbol for det som Trondheim Katedralskole i sine beste stunder ønskjer å vera.» Fra sak 4 i møte i Katedralskolens kunstutvalg 5. oktober, 1965.