Skolens historie

Kattas hustorie.jpg

Trondheim Katedralskole ligger midt i hjertet av Trondheim, vis-à-vis Norges nasjonal-helligdom, Nidarosdomen. Og det er nettopp her i tilknytning til kirken skolen oppstod. Flere historikere hevder at Schola Cathedralis Nidrosiensis, som var skolens navn de første hundreårene, har sine røtter tilbake til tiden da Olav Haraldsson falt i slaget på Stiklestad.

Schola Cathedralis Nidrosiensis betegnes gjerne som "alle skolers mor" med en historie som går tilbake til midten av 1000-tallet. Skoledriften kan ha oppstått som følge av kirkens behov for skriftlærde i sammenheng med helgendyrkelsen av vikingkongen etter hans død i 1030. Vi vet uansett at skolen eksisterte i 1152 ved grunnleggingen av erkebispesetet i Nidaros. Landets eldste katedralskoler ble grunnlagt rundt 1152/53.

Skolen har som landets øvrige katedralskoler sørget for bl.a. teologisk utdanning av prester. Kirkespråket var latin. Latinundervisningen har fulgt skolen gjennom historien, og fortsatt undervises elever ved skolen i latin.

Domkapitlet
Tidligere rektor Torbjørn Baustad skriver i sin bok «Harsdorffbygningen» (skolens eldste bygning) at skolen kan ha hatt minst fem ulike tilholdssteder. Ett av dem er et lite kapell i domkirken. I det lille kapellet kalt Lektoriet, foregikk det undervisning av flere klasser samtidig. Elevene må ha vært lydige og hensyntagende, kapellets størrelse tatt i betraktning.

Schola Cathedralis Nidrosiensis fungerte som et appendiks til Domkapitlet i Nidaros frem mot reformasjonen, og var i så måte administrativt underlagt Domkapitlet. Kirkens sterke innflytelse innebar at biskopen ledet skolen og var med på å tilsette rektor.

Kannikene (kannik eller korsbrødre var betegnelsen på prester knyttet til en romersk-katolsk kirke) bodde sammen i Kommunegården. Kannikene stod for opplæringen av fremtidige prester, og skolene ble kalt katedralskoler.

Reformasjonen - en ny tid
Etter hvert økte antallet elever og med det behovet for et eget skolehus. I løpet av reformasjonsåret (1537) tok man i bruk en ny skolebygning som var reist opp mot domkirkemuren. Domkapitlene ble beholdt. Det skulle sørges for at den lutherske kirke fikk utdannede prester i forhold til den nye lære, men ettersom katedralskolenes geistlige preg avtok ble det også undervist i fag som bl.a. matematikk og historie. Katedralskolene ga nå undervisning til flere enn bare prester. Reformasjonen førte til at staten ved kongen overtok ansvaret for skolen.

Pensum i middelalderen
Undervisningen ved Schola Cathedralis Nidrosiensis har vært av avgjørende betydning for byggingen av Nidarosdomen. I middelalderen skulle elevene undervises i sju fag. Fagkretsen bestod av tre grunnleggende fag (trivium) og fire øvrige fag (quadrivium). De tre grunnleggende fagene var grammatikk, logikk og retorikk. De fire øvrige fagene var musikk, aritmetikk, geometri og astronomi.

I 1630 ble examen artium innført som opptakskrav ved universitetet i København. Undervisningen ved landets katedralskoler gjennomgikk derfor en tilpasning i pakt med de nye opptaksreglene.

Latinskole og reformer
Latinskoler var skoler der kun gutter utgjorde elevmassen. Skolene oppstod i Europa etter 1200, og er forbundet med den teologiske undervisningen som ble gitt i middelalderens kloster og katedralskoler. Jenter mottok ikke undervisning i skolen, fordi man var av den oppfatning av jenter ikke hadde behov for såkalt boklig utdannelse.

Etter 1739 ble fag som morsmål, historie, geografi og realfag styrket. Fra 1775 ble det vektlagt mer undervisning i klassiske språk, samt morsmål. Andre fag ble dermed nedprioritert og fjernet. Kun fire katedralskoler her til lands eksisterte videre som latinskoler.

Med innføringen av nytt lovverk om den allmenndannende skole på 1800-tallet var kirkens innflytelse og administrative styring av skolen slutt. Latinskolen ble gradvis uavhengig av kirken. Fra 1809 har skolen levd sitt eget liv i egne bygninger. Den eldste skolebygningen vi har, og som fortsatt er i daglig bruk, er Harsdorffbygget som ble tatt i bruk i 1787.   

Realskole og middelskole ble innført fra 1848. Fra det 13. skoleåret kom latin inn på planen. Latinskolene gikk over til å være gymnas fra 1903.

Harsdorffbygget og Moe-byggene
Etter at skolen brant i 1708 ble det reist et nytt skolebygg for Latinskolen. Bygget var av så dårlig kvalitet at det ble sammenliknet med en hestestall. På grunn av den elendige tilstanden til «hestestallen» tok Latinskolen i bruk lokaler i Prinsens gate (rett ved teateret) i 1782 frem til nytt bygg stod klart.

Ved hjelp av en donasjon fra Thomas Angells Stiftelser var det mulig å få reist praktbygningen Harsdorffbygget. På bygningens fasade mot Munkegata kan en lese inskripsjonen: Monumentum pietatis Thomæ Angeli. Harsdorffbygget stod ferdig i 1786.

Skolen hadde ved innvielsen av det nye bygget i 1787 kun 47 elever. Det burde med andre ord være godt med boltreplass for elevene i det store bygget. Bygningen rommet imidlertid mer enn bare undervisningsrom. Rektor og konrektor hadde hver sin leilighet i bygget. I tillegg var det husrom for flere ugifte lærere, og egne lokaler for Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.

Undervisningen foregikk i et stort rom i bygningens første etasje. Fire klasser ble undervist samtidig i hver sin krok med hver sin lærer. I dagens skolegård lå fjøset og stallen til rektor (fjøset ble revet i 1959). Harsdorffbygget ble fredet i 1983.

Trondheim Katedralskole var i prinsippet en ren gutteskole frem til 1912. Skolens første kvinnelige elev var Alette Aagaard Hansen. Hun gikk ut av skolen til videre utdannelse i 1884.

En gammel ferle ble funnet i Harsdorffbygget. Ferlen, et treskaft med en rund treklump i den ene enden, var tidligere rektorers strafferedskap og ble brukt til å slå «syndernes» flate hånd eller rygg. Ferlen var likevel ikke regnet kun som et strafferedskap - det var i tillegg et symbol på rektors verdighet. Likesom riset var ferlen å finne på skolens segl fra middelalderen, og i dag gjenfinner vi ferle og ris lagt i kryss på skolens emblem/logo. Kanskje er skolen i besittelse av den eneste ferlen som fortsatt finnes bevart?

Det er ikke bare Harsdorffbygget som gir Trondheim Katedralskole et bygningsmessig særpreg. Skolen har to bygninger i lik stil fra henholdsvis 1925 og 1938 tegnet av arkitekt Carl J. Moe. Bygningene, som gjerne kalles Moe-byggene, ble stilmessig tilpasset Harsdorffbygget.

Kongens ur
Trondheim Katedralskole er som den eneste skolen i landet mottaker av penger fra Slottet for å kunne gi en pris til elever som har utmerket seg positivt. Prisen ble i sin tid innstiftet av kong Carl III Johan og gikk opprinnelig til fattige og flinke elever. I dag tildeles prisen elever som har utvist stort sosialt engasjement. Det hender skolen sender pengene i retur til slottet om det ikke finnes verdige kandidater.

Trondheim Katedralskoles devise er «Per ardua ad astra» - «På utfordrende veier til stjernene»


Bildet til teksten: Joh. F. L. Dreiers prospekt av Munkegatens øvre del i år 1800.


 

 

Sist oppdatert 27.04.2021