Skolens historie

Kattas hustorie.jpg

Schola Cathedralis Nidrosiensis, som var skolens navn de første hundreårene, betegnes gjerne som "alle skolers mor" med en historie som går tilbake til midten av 1000-tallet. Skolen har som landets øvrige katedralskoler sørget for bl.a. teologisk utdanning av prester. Kirkespråket var latin. Latinundervisningen har fulgt skolen gjennom historien, og fortsatt undervises elevene i latin.

Trondheim Katedralskole ligger midt i hjertet av Trondheim, vis-à-vis Norges nasjonal-helligdom, Nidarosdomen. Og det er nettopp her i tilknytning til kirken skolen oppstod. Flere historikere hevder at Schola Cathedralis Nidrosiensis har sine røtter tilbake til tiden da Olav Haraldsson falt i slaget på Stiklestad.

Skoledriften kan ha oppstått som følge av kirkens behov for skriftlærde i sammenheng med helgendyrkelsen av vikingkongen, etter hans død i 1030. Vi vet uansett at skolen eksisterte i 1152 ved grunnleggingen av erkebispesetet i Nidaros. Landets eldste katedralskoler ble grunnlagt rundt 1152/53.

Kongelig elev. I slutten av april i 1217 døde kong Inge Bårdsson og Håkon Håkonsson (13 år gammel) ble utpekt som Norges konge. Etter tingsamling i kongsgården i Nidaros ble det valgt ut 12 menn som skulle gå dit kongssønnen oppholdt seg. Det var ikke mange som ble opptatt som elever og fikk lære og lese og skrive i de første hundreårene, men en av de heldige var Håkon Håkonsson. Sagaen forteller at den unge gutten hentet ut av skolen i 1217 for å bli Norges konge. Skolen ved Kristkirken nevnes for første gang i Håkon Håkonssons saga:

(…) hentet de den 13-årige gutten ut av skolen ved Kristkirken og fikk ham tatt til konge på Øyrating i juni 1217 med støtte fra bøndene i Trøndelag.

Domkapitelet. Tidligere rektor, Torbjørn Baustad, skriver i sin bok «Harsdorffbygningen» (skolens eldste bygning) at skolen kan ha hatt minst fem ulike tilholdssteder. Ett av dem er et lite kapell i domkirken. I det lille kapellet, kalt Lektoriet, foregikk det undervisning av flere klasser samtidig. Elevene må ha vært lydige og hensyntagende, kapellets størrelse tatt i betraktning. Det finnes faktisk bevis på at elevene bedrev guttestreker også den gang. Innriss i steiner i kapellet er klare bevis på at elevene har vært i aktivitet - ikke bare som pliktoppfyllende elever, forteller Øystein Ekroll, forsker/arkeolog, ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider.

Schola Catedralis Nidrosiensis var som et appendiks til Domkapitelet i Nidaros frem mot reformasjonen og var i så måte administrativt underlagt Domkapitelet. Kirkens sterke innflytelse innebar at biskopen ledet skolen og var med på å tilsette rektor.

Kannikene (kannik eller korsbrødre var betegnelsen på prester knyttet til en romersk-katolsk kirke) bodde sammen i Kommunegården. Kannikene stod for opplæringen av fremtidige prester og skolene ble kalt katedralskoler. Ordet katedral kommer av det greske ordet cathedra som betyr stol. Ordet peker på biskopens stol i koret i kirken. Kateter, lærerens plass i klasserommet gjennom historien, var betegnelsen på en lærestol. Læreren hadde sin stol å sitte på. Elevene måtte pent ta til takke med benker uten ryggstøtte.

Reformasjonen - en ny tid. Etter hvert økte antallet elever og med det behovet for et eget skolehus. I løpet av reformasjonsåret (1537) tok man i bruk en ny skolebygning som var reist opp mot domkirkemuren. Domkapitelene ble beholdt. Det skulle sørges for at den lutherske kirke fikk utdannede prester i forhold til den nye lære, men ettersom katedralskolenes geistlige preg avtok ble det også undervist i fag som bl.a. matematikk og historie. Katedralskolene ga nå undervisning til flere enn bare prester. Reformasjonen førte til at staten v/kongen overtok ansvaret for skolen.

Pensum i middelalderen. Undervisningen ved Schola Catedralis Nidrosiensis har vært av avgjørende betydning for byggingen av Nidarosdomen. I middelalderen skulle elevene undervises i sju fag. Slik var det i andre land, og slik var det temmelig sikkert her til lands også. Fagkretsen bestod av tre grunnleggende fag (trivium) og fire øvrige fag (quadrivium). De tre grunnleggende fagene var grammatikk, logikk og retorikk. De fire øvrige fagene var musikk, aritmetikk, geometri og astronomi. Det er naturlig å tenke seg at grammatikk var spesielt vektlagt. Faget omfattet det latinske språk, som ble praktisert i kirken og som lærebøkene var tuftet på. Sang og musikk var ellers av stor betydning. Astronomi var sentralt for kunnskap om kalenderen, som igjen ga retning for de kirkelige merkedagene. Fremtidige prester hadde ikke behov for mer utdanning enn hva katedralskolene kunne gi dem, og om så var måtte de reise til utlandet for videre studier, noe få i praksis gjorde (Øystein Ekroll).

I 1630 ble examen artium innført som opptakskrav ved universitetet i København. Undervisningen ved landets katedralskoler gjennomgikk derfor en tilpasning i pakt med de nye opptaksreglene.

Latinskole og reformer. Latinskoler var skoler der kun gutter utgjorde elevmassen. Skolene oppstod i Europa etter 1200 og er forbundet med den teologiske undervisningen som ble gitt i middelalderens kloster og katedralskoler. Jenter mottok ikke undervisning i skolen fordi man var av den oppfatning av jenter ikke hadde behov for såkalt boklig utdannelse.

Etter 1739 ble fag som morsmål, historie, geografi og realfag styrket. Fra 1775 ble det vektlagt mer undervisning i klassiske språk, samt morsmål, Andre fag ble dermed nedprioritert og fjernet. Kun fire katedralskoler her til lands eksisterte videre som latinskoler.

Med innføringen av nytt lovverk om den allmenndannende skole på 1800-tallet var kirkens innflytelse og administrative styring av skolen slutt. Latinskolen ble gradvis uavhengig av kirken. Fra 1809 har skolen levd sitt eget liv i egne bygninger. Den eldste skolebygningen vi har, og som fortsatt er i daglig bruk er Harsdorffbygget, som ble tatt i bruk i 1787.   

Realskole og middelskole ble innført fra 1848. Fra det 13. skoleåret kom latin inn på planen. Latinskolene gikk over til å være gymnas fra 1903.

Harsdorffbygget og Moe-bygg. Etter at skolen brant i 1708 ble det reist et nytt skolebygg for Latinskolen. Bygget var av så dårlig kvalitet at det ble sammenliknet med en hestestall. På grunn av den elendige tilstanden til «hestestallen» tok Latinskolen i bruk lokaler i Prinsens gate (rett ved teateret) i 1782 frem til nytt bygg stod klart.

Harsdorffbygget er i nyklassisistisk stil, tegnet av professor og hoffbyggmester C. F. Harsdorff, som forøvrig er regnet som en av klassisismens viktigste danske arkitekter. Bygget er regnet som et hovedverk i norsk 1700-talls-arkitektur og er en av de få bygningene her til lands tegnet av en ledende utenlandsk arkitekt. C.F. Harsdorffs danske herkomst gjorde seg gjeldende ved valg av upusset tegl som bygningsmateriale. Upusset tegl var ikke et vanlig materiale på denne tiden. Ved hjelp av en donasjon fra Thomas Angells Stiftelser var det mulig å få praktbygget reist. På bygningens fasade mot Munkegata kan en lese inskripsjonen: Monumentum pietatis Thomæ Angeli. Harsdorffbygget stod ferdig i 1786.

Skolen hadde ved innvielsen av det nye bygget i 1787 kun 47 elever. Det burde med andre ord være godt med boltreplass for elevene i det store bygget. Bygningen rommet imidlertid mer enn bare undervisningsrom. Rektor og konrektor hadde hver sin leilighet i bygget. I tillegg var det husrom for flere ugifte lærere og egne lokaler for Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Videnskaps-selskapet i Trondheim ble dannet 100 år før Oslo fikk et lignende selskap.

Undervisningen foregikk i et stort rom i bygningens 1. etasje. Fire klasser ble undervist samtidig i hver sin krok med hver sin lærer. I dagens skolegård lå fjøset og stallen til rektor (fjøset ble revet i 1959). Harsdorffbygget ble fredet i 1983.

Trondheim Katedralskole var i prinsippet en ren gutteskole frem til 1912. Skolens første kvinnelige elev var Alette Aagaard Hansen. Hun gikk ut av skolen til videre utdannelse i 1884.

En gammel ferle ble funnet i Harsdorffbygget. Ferlen, et treskaft med en rund treklump i den ene enden, var tidligere rektorers strafferedskap og ble brukt til å slå «syndernes» flate hånd eller rygg. Ferlen var likevel ikke regnet kun som et strafferedskap - det var i tillegg et symbol på rektors verdighet. Likesom riset var ferlen å finne på skolens segl fra middelalderen og i dag gjenfinner vi ferle og ris lagt i kryss på skolens emblem/logo. Kanskje er skolen i besittelse av den eneste ferlen som fortsatt finnes bevart?

Det er ikke bare Harsdorffbygget som gir Trondheim Katedralskole et bygningsmessig særpreg. Skolen har to bygninger i lik stil fra henholdsvis 1925 og 1938 tegnet av arkitekt Carl J. Moe. Bygningene, som gjerne kalles Moe-bygg, ble stilmessig tilpasset Harsdorffbygget.

Kongens ur. Trondheim Katedralskole er som den eneste skolen i landet mottaker av penger fra Slottet for å kunne gi en pris til elever som har utmerket seg positivt. Prisen ble i sin tid innstiftet av kong Karl Johan og gikk opprinnelig til fattige og flinke elever. I dag tildeles prisen elever som har utvist stort sosialt engasjement. Det hender skolen sender pengene i retur til slottet om det ikke finnes verdige kandidater.

Trondheim Katedralskoles devise er «Per ardua ad astra» – gjennom motstand/arbeid til stjernene.

Kilder:

Baustad, Torbjørn (1986). HARSDORFFBYGNINGEN – Trondheim Katedralskoles eldste bygning 1787-1987)

Helle, Knut. (2009, 13. februar). Håkon 4 Håkonsson. I Norsk biografisk leksikon

Øystein Ekroll, forsker/arkeolog, ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider

Bildet til teksten: Joh. F. L. Dreiers prospekt av Munkegatens øvre del i år 1800.


 

 

Sist oppdatert 30.03.2021