Veiviser nye Katta

Harsdorffbygningen, innviet i 1787, er skolens eldste ved siden av Moe-byggene (Moe I og Moe II) fra henholdsvis 1925 og 1938. I Moe-byggene er det etter ombyggingen mye nytt innvendig, bl.a. flere grupperom, utvidede og moderniserte klasserom (også noen helt nye klasserom), nye kroppsøvingsgarderober og nye toalettfasiliteter. Grupperommene representerer Kattas varierte språktilbud. La Gatita (spansk), Le chat (fransk), Gattus (latin), Die Katze (tysk), La Gatta (italiensk), 猫Māo (kinesisk) og The cat. Det historiske preget i Moe-bygningene er godt ivaretatt i korridorer og trappeganger.

Bispen er navnet på det ene av to helt nye bygg. Bispen ligger sentralt til med sin beliggenhet mot Bispegata. I Bispen finner vi skolens realfagsavdeling og en av to kroppsøvingssaler. Når du kommer inn i Bispen fra hjørnet mellom Bispegata og Tinghusgata kommer du til inngangspartiet Hannah Ryggen. Her vil du se det kjente kunstverket - bildeveven «Jeg risser ditt navn, Lauritz Sand» - som Ryggen ga som gave til Katedralskolen i 1969. Motstandsmannen Lauritz Sand omtales som Norges mest torturerte mann under 2. verdenskrig. Hannah Ryggen ga teppet til skolen som takk for at hun fikk låne et rom i Harsdorffbygningen som vevstue på slutten av 1960-tallet.

I inngangspartiet til Bispen henger også ei minnetavle over skolens falne under 2. verdenskrig. Kroppsøvingssalen i Bispen har fått navnet Mitlid. Thormod Mitlid, utdannet fra Den gymnastiske Centralskole, var en streng men populær gymnastikklærer på Katta før 2. verdenskrig. Mitlid var også offiser og ble derfor sendt til Nord-Norge ved starten av krigen. Under trefninger ved Gratangen ble han hardt skadet, og døde i Harstad den 5. mai 1940. 

Realfagsavdelingen i Bispen inneholder bl.a. naturfagsrom, kjemirom, fysikkrom og biologirom. I tillegg kommer ToF-rommet (Teknologi og forskningslære). Rommet har et vindu som gir utsikt til inngangspartiet Hannah Ryggen og det flotte vevde teppet som er utstilt der. I realfagsarealet er det to grupperom. Det ene har fått navnet Schrödinger, etter den østerrikske fysikeren Erwin Schrödinger. Schrödinger er opphavet til Schrödingerlikningen (linken viser til snl.no). Det andre grupperommet, Bonnevie, inneholder et eget vekstrom. Grupperommet har fått navnet sitt etter Kristine Bonnevie, født i Trondheim i 1872. Hun tok sin realartium i Kristiania og ble Norges første kvinnelige professor i zoologi. Bonnevie var en høyt ansett forsker, spesielt innen arvelighet og genetikk.

Mellom indre og ytre skolegård finner vi nybygget Munken. På grunnplanet i Munken ligger skolens andre nye kroppsøvingssal, Maraton. Selv om det ikke var skole her i 490 f.Kr, sier navnet oss noe om vår lange historie. I tillegg er det en hyllest til alle spreke Kattaelever og ansatte. Vi har mange som gjerne springer langt og lenge. Vi kan ikke nevne alle idrettsprestasjoner, men blant Kattas pensjonister har vi en tidligere norgesmester i maraton (Einar Weidemann i 1973), samt vår tidligere elev Solveig Løvseth som deltok i triatlon under OL i Paris i 2024.

I Munkens øverste etasje har Medier og kommunikasjon (MK) sine spesialrom for foto- og filmproduksjon. Her er det i tillegg to klasserom med store vindusflater og utsikt mot skoleplassen og Nidarosdomen. MK jobber med mange ulike medieuttrykk, og i Munken er det ulike katter kjent fra aviser, blader og animasjonsfilm som gir navn til de tre grupperommene.  Litt late og selvgode Pusur får sitt eget rom, det samme gjør sprekingene Sylvester og Tom som fortsatt jakter på Titi og Jerry. I MK-arealet ligger et åpent undervisningsareal med amfi og en trivelig gruppesone/sosial sone. Munken forbindes med Moe-byggene via en lys og luftig gangbro.

I tilknytning til Moe II og Kanniken finner vi skolens kantine. Kantina ligger i et eget glassbygg knyttet tett til Moe II, der dørene kan åpnes mot indre skolegård på fine, solrike dager. Glassvegger og glasstak gjør kantina til et svært lyst og innbydende areal. Lukta av nystekte bakevarer og nystekt fredagspizza fra kantinekjøkkenet vil kunne friste enhver. Kantina byr ellers på bl.a. salatbar og mye annet godt.

Velkommen inn i Kanniken. Bygget har Erling Skakkes gate på den ene siden og indre skolegård på den andre. Kanniken var tidligere kjent som aulabygget. Kannikene var i middelalderen forholdsvis høyt på den geistlige rangstigen som medlemmer av domkapitlet, og hadde gjerne universitetsutdanning fra utlandet. Kannikestrete på 82 meter i lengde ligger bare noen steinkast fra skolen. Deler av Kannikestrete overlevde Cicignons nye byplan. Stretet var tidligere en viktig ferdselsåre gjennom byen og svingte også innom dagens skolegård. 

Kanskje gikk du inn i Kanniken via den nye hovedinngangen på hjørnet av Tinghusgata og Erling Skakkes gate? Nå er du uansett i hjertet av den nye skolen vår, med blant annet kantina, skolebiblioteket, auditoriet, elevtjenesten og elevrådskontoret innen armlengdes avstand.

Det blir tre grupperom på grunnplanet i Kanniken. Her er det sterke kvinner som gir opphav til navnene; Alette, Aagot og Idun. Latinskolen var lenge forbeholdt menn, men i 1884 tok Alette Aagaard Hansen artium som privatist, som den første kvinnen ved Trondheim Katedralskole og den fjerde kvinnen i Norge. Aagot Bødtker var den første kvinnelige elev på Latinskolen. Hun ble møtt med mange fordommer, både blant ansatte og medelever. I friminuttene satt hun ofte i rektors stue, og guttene i klassen ville ikke ha henne med på gruppebildet da de ble artianere i 1888. En god del år senere tok Idun Reiten (f. 1942) sin latinartium, men det var ikke latin som var hennes favorittfag. Iduns store interesse var matematikk, og etter privatisteksamen i faget begynte hun på studier som etter hvert gjorde henne til første nordiske kvinne utnevnt til professor i matematikk. 

Om vi fortsetter oppover i etasjene i Kanniken finner vi det nye personalrommet. Ved siden av personalrommet ligger et nytt møterom som har fått navnet Delfi. Utenfor personalrommet er det et vrimleareal hvor det også blir inngang til de to nye grupperommene, Knutsen og Ludvigsen. En etasje opp ligger den nye Lesesalen og grupperommet Logos.

Øystein Dolmen og Gustav Lorentzen hadde sin første opptreden sammen på et møte i elevsamfunnet FRAT her på Katta i 1966. De skrev sin første låt, «Madagaskar blues» mens de var Kattaelever. Låten, som var en hyllest til deres religionslærer, gikk til topps på spillelista til Kattas egen radiokanal, foran «Satisfaction» med Rolling Stones!  

Den gamle aulaen har fått navnet Berlin. Riktig uttale er Bær-lin. Her blir det undervisning, forestillinger, konserter, valgdebatter og mye, mye mer. Salen har fått sitt navn etter to markante mennesker i byens og skolens historie, far og sønn Berlin. Johan Daniel Berlin hadde mange roller, blant annet titlene Stadtmusikus og Ober-Brandmæster. Han var med i DKNVS fra starten i 1760, og er for Katta mest kjent for å ha tegnet førsteutkastet til det som senere ble Harsdorffbygningen. Han var lite fornøyd med ikke å bli antatt, og har siden gått igjen på loftet i Harsdorff … Nå håper vi Johan Daniel slutter å spøke.

Sønnen til Johan Daniel, Johan Henrich Berlin, overtok som domorganist i Nidarosdomen da faren døde. Han var medgrunnlegger av Det Trondhjemske Musikaliske Selskap. For Katta er han mest kjent for å ha komponert kantaten som ble framført første gang ved åpningen av Harsdorffbygget 29. januar 1787. Kantaten har vært framført flere ganger, blant annet ved åpningen av Aulabygget i 1965, da med Kong Olav V til stede. I forbindelse med byens tusenårsjubileum i 1997 ble kantaten fremført av MDD, med vår kollega Randi Lundemo blant solistene.

Bispen, Munken og Kanniken fremhever den tette forbindelsen mellom byen, katedralen og Trondheim Katedralskole.   

Ei helt ny veit oppstår når porten mellom Harsdorff og Kanniken mot Erlings Skakkes gate åpnes for fri ferdsel. Da kan vi alle vandre gjennom porten og videre langs indre skolegård, langs Munken, langs ytre skolegård og ut i Bispegata med Nidarosdomen midt imot.