HO 2.0: Tid for handling - men hvilke?

Våren 2023 - FORFASE:

Høst 2023 - FASE 1: Arbeidsgruppen samler grunnlaget for å kunne utvikle tilbudet.

Skaffe seg innsikt i:

• utfordringsbildet vha. forskning og utredninger
• innsikt i framtidas helse- og velferdsteknologi
• utvikle forståelse for entreprenørielle metoder gjennom fokus på tjeneste design som arbeidsmetode
• Kartlegge partnernes tanker og ønsker for innhold, og deres mulige bidrag

Vår 2024 - FASE 2: Arbeidsgruppe utvikle et forslag til innhold i utdanningstilbudet

(Våren 2025 – FASE 5: Pilotering)

Helse- og omsorgstjenesten i Norge står overfor store utfordringer i årene som kommer. En av dem er mangelen på arbeidskraft. I 2022 ble det estimert en mangel på sykepleiere (5900), andre helseyrker (2600) og helsefagarbeidere (2600). I årene som kommer vil helse- og omsorgstjenesten legge beslag på nesten halvparten av veksten i arbeidsstyrken (St. Meld. St. 7 (2019–2020)).
I helse- og omsorgssektoren er hovedandelen av arbeidstakerne kvinner, og majoriteten av studenter og elever innen helse- og oppvekstfag er kvinner. Kompetansebehovutvalget peker på at andelen som slutter underveis i utdanningen er høyere for menn enn kvinner, både for helsefagarbeidere og sykepleiere. Prosjektet vil derfor vil vi rette et spesielt fokus på hvordan faget kan tiltrekke seg og beholde flere mannlige søkere.

NAVs bedriftsundersøkelse 2022 viser at trenden også er et trøndersk anliggende Trøndelagitall.no viser at det i dag (2022) er en estimert mangel på bl.a. 200 helsefagarbeidere, 25 barne- og ungdomsarbeidere, 150 legespesialister, 675 sykepleiere, og 125 vernepleiere. Det er dessverre en økende trend.

I februar 2023 presenterte helsepersonellkommisjonen under ledelse av Gunnar Bovim en helhetlig og kunnskapsbasert vurdering av behovene for personell og kompetanse i helse- og omsorgstjenestene frem mot 2040. Den har også foreslått tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert personell i hele landet, for å møte utfordringene i helse- og omsorgstjenestene på kort og lang sikt. Fylkesdirektør for utdanning i Trøndelag fylkeskommune, Vegard Iversen har vært medlem i kommisjonen.

I utredning fra BUFDIR i 2020 om rekruttering av menn til helse- og omsorgssektoren, var et av forslagene at det blir dannet partnerskap som finner modeller der utdanningsinstitusjoner og helseforetak og andre institusjoner utformer en strategi for rekrutteringsarbeidet i samarbeid med representanter for skolene og karriereveiledere.

Et annet tiltak som er trukket frem for å imøtekomme flere eldre og manglende arbeidskraft er digitalisering. Det henvises til erfaringer under pandemien, der digitalisering i form av velferdsteknologi, e-konsultasjon og digital hjemmeoppfølging ble redningen for mange. Teknologi skal bidra til at flere kan få helse- og omsorgstjenester i eget hjem og bo trygt hjemme lenger. Morgendagens helsearbeidere trenger mer og oppdatert kunnskap om bruk av digitale hjelpemidler i helse- og omsorgssektoren. Vi trenger fagarbeidere med teknologisk innsikt til å bruke nye hjelpemidler og det må derfor utvikles nye læremidler for utdanning av morgendagens helsearbeidere.

Kompetansebehovsutvalget (2020) slår fast at det finnes lite kunnskap om effekten av digitale læremidler i utdanningssystemet. Det blir ofte for sterkt fokus på hvordan teknologien blir erfart av brukerne, og for lite fokus på hvilke potensial IKT kan ha for læring (Krumsvik 2020). Det er ingen tvil om at behovet for digitale ferdigheter er stort og økende blant elever, men forsking viser at det er liten innsikt om hvordan digitale læremidler best kan brukes i undervisningen på videregående nivå for å oppnå bedre læringsutbytte. Derfor vil vi gjennom dette prosjektet være innovative, tenke nytt, prøve nye måter å integrere teknologi i læringsarbeid på, forske videre på dette og frembringe ny kunnskap som gjør at skolen kan arbeide "smartere" med integrering av teknologiske ferdigheter i opplæringen. Dette skal føre til at ferdighetene hos morgendagens fagarbeidere bidrar til økt kvalitet i utøvelsen av yrkene knyttet til helse- og oppvekstsektoren.

Det er forventet økende andel av eldre med minoritetsbakgrunn i helse- og omsorgsinstitusjoner og det også er viktig å rekruttere minoritetspråklige fagarbeidere inn i sektoren. Formidlingstall fra Trøndelag fylkeskommune viser at flere av minoritetsspråklige elever har utfordringer med å få seg læreplass. Prosjektet vil jobbe med å få ytterligere innsikt i utfordringene for denne gruppen, slik at disse elevene i større grad blir rustet for å kunne fullføre og bestå læretida. For å imøtekomme den økende «eldrebølgen» er vi avhengig av å utvikle nye strategier for å rekruttere kompetent arbeidskraft og vi vil derfor utvikle innovative læringsstrategier innenfor yrkene knyttet til helse-, pleie-, sosial- og omsorgsyrker.
Målet med prosjektet er å utvikle et godt gjensidigpartnerskap mellom sentrale aktører i Trondheim for å skape ny modell for innholdet i opplæring av framtidens fagarbeidere innen helse- og oppvekstområder i Trondheim. Cissi Klein vgs. har gjennomført oppstartsamtaler med bl.a. NTNU, St. Olavs hospital, Trondheim kommune, Ungt Entreprenørskap og Dronning Mauds Minde Høgskole. Alle er interesserte i å inngå i et partnerskap. Modellen som utvikles skal piloteres ved Cissi Klein vgs. i Trondheim. Cissi Klein vgs er en helt ny videregående skole i Trondheim som i januar 2025 flytter inn i nye lokaler, sentralt beliggende på Falkenborg i Trondheim. Skolen vil bestå av mellom 700-900 elever. Skolens utdanningstilbud er helse- og oppvekstfag, studiespesialisering, dans, drama, teknologifag og påbygning til generell studiekompetanse. I dag er skolen i midlertidige lokaler på Saupstad.

Skolens pedagogiske profil er vedtatt av politisk nivå i Trøndelag fylkeskommune (HUU 5/21) og er grunnmuren i arbeidet med å utvikle Cissi Klein vgs. Skolens ambisjoner er bl.a. å være en levende arena der opplæringen kjennetegnes av skaperglede, engasjement og utforskertrang og skal kjennetegnes av én skolekultur som bidrar til tverrfaglig fellesskap mellom ansatte og elever på tvers av utdanningsprogram. Det legges vekt på at prosjektet skal se mulighetene for samarbeid på tvers av skolen utdanningsprogrammer. Skolen skal være en tydelig aktør i nærmiljøet og i samfunnet, og vil være i spissen for skoleutvikling i samarbeid med universitets- og høyskolesektoren, arbeids- og næringsliv og forskningsmiljøer.

Effektmål

Gjennom parternskapsprosessen tas det sikte på å utforske elementer som vil være mulig å videreutvikle for å kunne bane vei for en innovativ og framtidsrettet modell for en «annerledes» helse, omsorg- og oppvekstrettet utdanning som gagner til framtidens behov for arbeidskraft og nye og «ukjente» kompetansekrav. Dette gjelder både elevenes faglige kompetanse og å fremme «21st. century skills», som inkluderer evne til kommunikasjon, kreativ tenkning og innovasjon, samarbeid og samhandling samt kritisk tenkning. Gjennom prosjektet vi vil være innovative, tenke nytt, prøve nye måter å integrere teknologi i læringsarbeid på der det skal forskes og frembringe ny kunnskap som gjør at skolen kan arbeide "smartere".

Pedagogisk entreprenørskap skal være hoved-læringsstrategi. Som en del av prosjektet vil delmålene fokusere bl.a. på rekruttering av gutter til utdanninger som tradisjonelt sett er «jentedominerte», samt at vi vil være med på å løse utfordringen som er knyttet til at mange av elever som står uten læreplass. Vi vet også at flere minoritetsspråklige elever har utfordringer med å få seg læreplass. Prosjektet ønsker å bistå med en positiv utvikling på dette området.

Tematikken som bringes fram i denne søknaden er av en meget omfattende karakter og skal man oppnå resultater av igangsatte tiltak, er man avhengig av kontinuerlig innsats over lang tid med evalueringer som gir retning i prosessen. I tillegg er det svært nyttig med forskerperspektiv.

Prosjektet vårt retter seg inn mot oppstartsfasen i dette arbeidet. Oppstartsfasen inneholder igjen ulike delfaser, beskrevet i tidsplanen. Etter gjennomført «oppstartsfase», har vi en intensjon om at en arbeidsgruppe skal kunne presentere en modell som deretter skal piloteres ut ved Cissi Klein vgs. Piloteringen vil i seg selv være et nytt prosjekt. Hvilke elementer, og da effektmål som vil utkrystallisere seg i løpet av det omsøkte prosjektet, kan være noe vanskelig å forutse. I løpet av prosjektperioden ser vi likevel for oss en modell med følgende fokus:

• Partnerskap-samarbeidet har utviklet et attraktivt utdanningstilbud innen helse og oppvekstfag som i første omgang prøves ut ved Cissi Klein vgs.
• Det er tett, gjensidig og forpliktende samarbeid mellom aktørene i partnerskapet som bidrar i undervisningen, gir attraktive praksisplasser, og tilbud om lærlingeplasser.
• Elevene har utviklet et entreprenørielt tenkesett, og deltar i prosesser der de utvikler ideer om og videreutvikler ferdigheter knyttet til ny velferdsteknologi.
• Pedagogisk entreprenørskap er hoved-læringsstrategien og elevbedrifter er en naturlig del av skolens tilbud.
• Ny og innovativ teknologi er tatt i bruk i opplæringen – både for å gi økt læringsutbytte, men også for å tilegne seg morgendagens helse- og velferdsteknologi.
• Andelen gutter som søker seg tilbudet har økt, samtidig som andel som søker læreplass og består fagprøven øker.
• Minoritetsspråklige elever er bedre rustet til arbeidslivet.
• Et evt. endret kompetansebehov hos yrkesfaglærere har medført nyutviklede etterutdanning- og eller videreutdanningstilbud.
• Faglærer ved høgskole/ universitet kan kombinere undervisningsstillinger ved stillingen i videregående skole.
• Pilotere ut interessen for f.eks. yrkesfagløp kombinert med studieforberedende kompetanse på 3 år.

Ny og innovativ teknologi er tatt i bruk i opplæringen – både for å gi økt læringsutbytte, men også for å tilegne seg morgendagens helse- og velferdsteknologi.• Andelen gutter som søker seg tilbudet har økt, samtidig som andel som søker læreplass og består fagprøven øker.• Minoritetsspråklige elever er bedre rustet til arbeidslivet.• Et evt. endret kompetansebehov hos yrkesfaglærere har medført nyutviklede etterutdanning- og eller videreutdanningstilbud.• Faglærer ved høgskole/ universitet kan kombinere undervisningsstillinger ved stillingen i videregående skole.• Pilotere ut interessen for f.eks. yrkesfagløp kombinert med studieforberedende kompetanse på 3 år.

Resultatmål

løpet av prosjektperioden skal det etableres et godt og systematisk partnerskap mellom sentrale aktører i Trondheim.

1. Partnerskapet skal gjennom kreative prosesser utforske hvilke elementer som vil være mulig å videreutvikle for å kunne bane vei for en innovativ, teknologisk og framtidsrettet helse, omsorg- og oppvekstrettet utdanning i videregående opplæring der entreprenørskap som en viktig læringsstrategi og digital kompetanse som en viktig kompetanse.
2. Skolen vil måtte jobbe «smartere» og i enda større grad være framoverlente i å ta i bruk ny og innovativ teknologi i opplæringsøye for å kunne følge den raske utviklingen innen velferdsteknologi. Dette krever praksisendring.
3. Parternskapet skal bidra til at forskningsbasert kunnskap danner rammene for identifisering av sentrale suksessfaktorer som vil være elementer i ny modell for et «annerledes» tilbud på helse- og oppvekstfag - som gagner til framtidens behov for arbeidskraft og nye og «ukjente» kompetansekrav.

Modellen skal piloteres ved Cissi Klein videregående skole i Trondheim.

Målgruppe 1 – de som tar utdanningen

Målgruppe 2 – brukere som skal få bedre kvalitet på tjenestene som kommune, stat og private aktører leverer.