HO 2.0: Fagarbeidere i verdensklasse
Helse-, omsorg- og oppvekstsektoren står overfor store utfordringer i årene som kommer! Gjennom HO2.0 har vi skapt en innovativ, teknologisk og fremtidsrettet helse-, omsorg-, og oppvekstrettet utdanning som møter morgendagens behov? Nå tester vi modellen ut på vår skole!
- Det er innovativt!
Gjennom parternskapsprosesser tas det sikte på å utforske elementer som kan utgjøre elemener i en innovativ og framtidsrettet modell for en «annerledes» helse, omsorg- og oppvekstrettet utdanning som gagner til framtidens behov for arbeidskraft og nye og «ukjente» kompetansekrav. Dette gjelder både elevenes faglige kompetanse og å fremme «21st. century skills», som inkluderer evne til kommunikasjon, kreativ tenkning og innovasjon, samarbeid og samhandling samt kritisk tenkning.
- Gjennom prosjektet vi vil være innovative, tenke nytt, prøve nye måter å integrere teknologi i læringsarbeid på der det skal forskes og frembringe ny kunnskap som gjør at skolen kan arbeide "smartere", forteller prosjektleder Britt Karin Støen Utvær.
HO2.0-modellen
Helsepersonellkommisjonens rapport tegner utfordringsbildet i det norske helsevesenet. Behovet for personell innenfor helse- og oppvekst er stort.1 Størst er mangelen på sykepleiere og helsefagarbeidere. Framskrivningsprognoser viser at gapet mellom tilgjengelige ressurser og ressursbehovet i helsetjenesten vil fortsette å øke, og at utviklingen ikke er bærekraftig. Samtidig som behovet for arbeidskraft øker sliter utdanningsinstitusjonene med rekruttering til barnehagelærerutdanning og flere helseutdanninger. Utfordringsbildet preges også av at mange forlater yrkene få år etter fullført utdanning antall unge uføre har fordoblet seg de siste ti år og sykefraværet i helsevesenet er nå det høyeste på femten år.
Hovedmålet med HO2.0-prosjektet er å utvikle en innovativ, teknologisk og framtidsrettet helse, omsorg- og oppvekstrettet utdanning der entreprenørskap er en sentral læringsstrategi. Teknologiske og digitale ferdigheter er sentrale kompetanser for framtida. Det etableres et partnerskap med sentrale aktører i Trondheim. Sammen skal det utarbeide elementer i modellen. Prosjektet skal forskes på og frembringe ny kunnskap som gjør at skolen kan arbeide "smartere". Modellen piloteres ved Cissi Klein vgs.
HO 2.0-prosjektet setter fokus på videregående skole (vgs) og utdanning innenfor helse- og oppvekstfag. Mange elever på helse- og oppvekstfag (HO) i vgs fullfører ikke utdanningsløpet.9 Manglende tilhørighet, ensomhet og psykiske helseproblemer er blant de viktigste årsakene til at elever slutter. Opplevelse av lite mening og svake språkferdigheter blant minoritetselever er andre forklaringer. Viktigheten av helsefremmende arbeidsmiljø for å motvirke stress, psykisk uhelse og mistrivsel i arbeidslivet har lenge vært et fokus. Betydningen av helsefremmende læringsmiljøer i utdanningssektoren har derimot fått mindre fokus, men er minst like viktig.
Helsefremmende teorier
Helsefremmende teorier har tidligere blitt benyttet for å forstå sammenhengen mellom skolemiljø (eksempelvis helsefremmende skoler) og læring. Ifølge disse teoriene er læring og kompetanseutvikling i seg selv helsefremmende og skolen blir ansett som en viktig helsefremmende kontekst for ungdom. Helsefremmende læring fokuserer på ressurser i den som skal lære. Den lærende blir sett på som et aktivt selvutviklede, skapende vesen med egen vilje og ambisjoner. Hele mennesket skal involveres i læreprosessen enten den skjer i skolen eller i arbeidslivet; læring og helsefremming interagerer som «en forsterkende loop». Dette kan ses i sammenheng med den salutogene teorien som er en helsefremmende livsmestringsteori for å forstå i hvilken grad livet og det man erfarer er begripelig, håndterlig og meningsfull. Teorien benyttes til å forstå hvordan elevers tankesett påvirker hvordan de arbeider sammen, hvordan de lærer og hvordan de har det i sine mellommenneskelige relasjoner. Forskning viser at helsefremmende læringsmiljø ser ut til å være en sentral faktor i ungdoms tilpasning til utdanningsrelatert stress og for å moderere stress i arbeidslivet blant helsepersonell.
Ungdomstiden er en livsfase der den unge må tilpasse seg mange ulike forandringer, både fysiske, psykiske og sosiale. Å utsettes for ulike typer stress, forårsaket av disse store endringene, utgjør en sentral og normal del av vekst og utvikling hos ungdom. Resultatet av stressresponsen og stresspåvirkningen på helse vil være avhengig av ulike sårbarhets- og beskyttende faktorer, både i individet og i omgivelsene. Helsefremmende tiltak i utdanning er derfor grunnleggende for at elevene gjennom god helse og trivsel utvikler robusthet og utnytter sitt potensial for læring og utvikling. En omfattende litteraturgjennomgang viser at helsefremmende perspektiver i svært liten grad har blitt benyttet til å utforske sammenhengen mellom læringsmiljø og læring i kontekst av å utvikle yrkeskompetanse på videregående nivå. Det helsefremmende perspektivet ble i 2020 synlig i norsk grunnopplæring ved at folkehelse og livsmestring ble et av tre gjennomgående tverrfaglige temaene i overordnet del av læreplanverket.
Pedagogisk entreprenørskap
Norsk skole har siden 2004 hatt nasjonale føringer for entreprenørskap som satsningsområde i hele utdanningsløpet. Til tross for dette har ikke entreprenøriell tilnærming til undervisning og læring fått fotfeste. Pedagogisk entreprenørskap er “hands on”-læring, der elevene tilegner seg kunnskap og ferdigheter gjennom praktiske og virkelighetsnære arbeidsformer som skaper forståelse og dybdelæring. Læringsarbeidet er basert på helhet og sammenheng hvor innhold og organiseringen av læringsaktivitetene skal bygge på analyse og utforming som imøtekommer elevenes læringsbehov i et fremtidsperspektiv.
Elevrollen er aktiv og autonom, og det tas utgangspunkt i ståstedet til den som skal lære for å skape relevans og mening. Læring i fellesskap gjennom samarbeid mot felles læringsmål er i fokus. På denne måten blir elevens personlige ressurser styrket (eksempelvis økt selvinnsikt og bevisstgjøring av personlige egenskaper) og de gis mulighet til å erfare merverdi av samarbeid på grunnlag av forskjellige egenskaper og ferdigheter. Pedagogisk entreprenørskap har derfor konstruktiv effekt på læringsmiljøet.
Digital teknologi
Innenfor helse- og oppvekstfag kan ulike teknologier være verdifulle verktøy for å utvikle entreprenørielle kompetanser. Teknologiplattformer som samarbeidsverktøy og virtuelle læringsmiljøer gjør det lettere for elever å jobbe sammen i team på tvers av tid og sted og muliggjør kommunikasjon og deling av ideer på nye måter. Teknologi kan tilpasses ulike læringsstiler og behov, noe som er sentralt for pedagogisk entreprenørskap. Digital læring gir mulighet for individualisert læring hvor elevene kan lære i eget tempo og fokusere på områder de ønsker å utvikle. Elever med et annet morsmål kan for eksempel trene norsk språk ved hjelp av apper og VR. Simuleringsprogrammer og VR-teknologi kan gi elevene realistiske scenarioer der de må håndtere pasientsituasjoner, noe som gir dem mulighet til å trene på problemløsning og beslutningstaking i trygge omgivelser. Slike læringsaktiviteter tilrettelegger ikke bare for utvikling av fagkunnskap, men også for evnen til å tenke innovativt og kritisk. Bruk av hjelpeteknologi i opplæringa vil styrke elevers digitale ferdigheter, en kompetanse som vil være viktig i deres fremtidig yrkesutøvelse der blant annet økende bruk av velferdsteknologi er en eksplisitt politisk målsetting. Oppsummert er det behov for kunnskap om hvordan teknologi, helsefremmende læringsmiljø og pedagogisk entreprenørskap som læringsaktivitet kan bidra til robusthet, kompetanseutvikling og profesjonskvalifisering av fremtidens helsefagarbeidere i møte med fremtidens behov for helsepersonell. Prosjektet HO 2.0 er et tilsvar på dette.
I arbeidet med å utvikle en innovativ, teknologisk og fremtidsrettet helse-, omsorg-, og oppvekstrettet utdanning er det blitt arbeidet med å identifisere virkemidler for å kunne a) kunne rekrutter, b) utdanne og c) beholde fagarbeidere i en ny modell for utdanning på videregående nivå. Virkemidlene skal understøtte arbeidet med å utdanne robuste og innovative fagarbeidere for fremtidens helsetjenester.
Flere av virkemidlene har indirekte innvirkning på hverandre, der f.eks. måten å organisere undervisningen på kan skape et godt omdømme for tilbudet som i seg selv øker interessen og rekrutteringen. Virkemidlene nedenfor presenterer så langt i hovedsak virkemidler knyttet til «hvordan utdanne». Alle virkemidlene utgjør til det helhetlige konseptet HO2.0.
Modellen er under utvikling o
g dette er hvor vi står pr i dag:
Autentiske læringsrom er modellens kjerne. Autentisk betyr ekte og pålitelig.28 I dette prosjektet vil det innebære et utstrakt og tett samarbeid mellom skole og bedrift og «kort vei» mellom teori og praksis. I modellen er dette synliggjort gjennom tre «hubber»: Bedriftshub, verkstedhub og nærmiljøhub. Forsking viser at autentiske læringsrom er sentralt i kvalifisering av fagarbeidere for å kunne mestre en fremtidig jobb i helsesektoren.
Bedriftshub
I prosjektet konkretiseres dette gjennom en samarbeidsavtale mellom Cissi Klein vgs. og to helse- og velferdssenter (HVS), èn barnehage og èn skole/SFO i Trondheim kommune i.
Klasser/ grupper på 15 elever har sine opplæring- og arbeidsdager i én av disse bedriftene to til tre dager per uke gjennom hele skoleåret. Elevenes faglærer er til stede gjennom hele arbeidsdagen. Store deler av programfagtimene og timer til yrkesfaglig fordypning er lagt til disse «1.linjebedriftene» som skolen samarbeider med. Lærlingene som er på disse to bedriftene vil benyttes som mentor/fagressurs/ veileder-2 for elever, skolens lærere og bedriftens veiledere.
Verkstedhub
Skolen har i samarbeid med Eksperter i team ved NTNU om å utforme verkstedarealene på helse- og oppvekstfag i den nye skolen. Verkstedarealene vil inneha stor grad av generalitet som gir frihet til å endre funksjon ved å etablere ulike pop-up-scenarier ut ifra hvilken tematikk som er i fokus. Det er vektlagt å kunne benytte møblement og utstyr som understøtter denne fleksibiliteten. Samarbeidspartnere i prosjektet gir fortsatt innspill til hvilket utstyr (møblement, aktivitetsprodukter og velferdsteknologi) som bør inn på verkstedet for å kunne skape et så praksisnær arena som mulig. Her inngås det samarbeid mellom skolen og Trondheim kommune.
Tjenestemottakere i både helse- og oppvekstsektoren, helsepersonell, pårørende og lærlinger vil inviteres i skolens arealer slik vil yrkesopplæringen bli autentisk i de perioder man er på skolen.
Nærmiljøhub
Ett av delmålene i kommuneplanen for Trondheim kommune er å sørge for at innbyggerne har god livskvalitet bl.a. gjennom på å utvikle og samarbeide om bærekraftige helse- og velferdstjenester. Cissi Klein vgs. ligger sentralt plassert i bydelen og er en part i områdesatsningen Lademoen. Gjennom strategisk samarbeid med ulike aktører i nærmiljøet vil HO2.0-propsjektet være med å bygge opp under felles tiltak.
I samarbeid med bl.a. kjøpesentre, bo- og avlastningstjenester for ulike aldersgrupper og frivillige lag- og foreninger skal elevene skaper aktiviteter. Etablerer av egne ungdomsbedrift med fagligrelatert aktivitet er en metode som både kan benyttes ute i nærmiljøet eller invitere til f.eks. ungdomsklubben BUA-By-Night på Cissi Klein.
Nedenfor beskrives de ulike virkemidlene som skal som skal støtte opp under elevenes læring i autentiske læringsrom. De ulike virkemidlene presenteres under rammen av grunnpilarene Innovasjon, Helsefremmende læringsmiljø og Digital teknologi.
Helsefremmende læringsmiljø
Virkemidler innenfor helsefremmende læringsmiljø som skal støtte opp under elevenes læring i autentiske læringsrom er:
- Interessebasert forypning
- Godt vertskap
- Faglærer og veileder i bedrift
- Samarbeid på tvers
Innovasjon
Virkemidler innenfor innovasjon som skal støtte opp under elevenes læring i autentiske læringsrom er:
- Entreprenørielle læringsaktiviteter
- Tverrfaglighet
- Internasjonalisering
- Skolekonkurranser
Digital teknologi
HO 2.0-modellen bygger på det relasjonelle teknologisynet. Det relasjonelle teknologisynet handler om å forstå teknologi ikke som noe isolert, men som noe som inngår i et komplekst samspill mellom mennesker, samfunn og materielle forhold. Synet legger vekt på relasjoner, sammenhenger og konteksten teknologien inngår i. Teknologi anses som en dynamisk del av de sosiale, kulturelle og materielle prosessene, snarere enn bare som et nøytralt verktøy eller statiske gjenstander. Med andre ord- vi påvirker og former den teknologiske utviklingen, men vi blir også selv påvirket og formet av teknologien.
Virkemidler innenfor digital teknologi som skal støtte opp under elevenes læring i autentiske læringsrom er pedagogisk bruk av digitale plattformer/internett, simulering, virtuell virkelighet og oppvekst- og velferdsteknologi. Hjelpeteknologier kan også anses som velferdsteknologier når de anvendes i yrkesutøvelsen ute i bedrift.
- Digitale flater
- Simulering
- Virtuell virkelighet/ apper
- Velferds- og hjelpeteknologi i helse og oppvekst
