HO 2.0: Fagarbeidere i verdensklasse

Helsepersonellkommisjonens rapport gir en helhetlig vurdering av fremtidens behov for helsepersonell og kompetanse frem mot 2040. Den peker på et betydelig underskudd av personell innen helse- og omsorgstjenestene, særlig blant helsefagarbeidere og sykepleiere. Samtidig preges både helse- og oppvekstsektoren av rekrutteringsutfordringer, høy turnover, økt sykefravær og en dobling i antall unge som står utenfor arbeidslivet de siste ti årene. Det er liten tvil om at norske velferdstjenester innen helse, omsorg og oppvekst er under betydelig press.

Utdanningsdirektøren i Trøndelag fylkeskommune satt i Helsepersonellkommisjonen. Som en del av avtalen mellom Trøndelag fylkeskommune og NTNU om utdanning, forskning, innovasjon og formidling, foreslo han i 2022 et mulig samarbeid med NTNU om planleggingen av en ny videregående skole i Trondheim – Cissi Klein videregående skole – med fokus på fremtidig utdanning og smart teknologi innen helse- og oppveksttjenestene. Gjennom samarbeidsavtalen ble det vedtatt et prosjektsamarbeid mellom Trøndelag fylkeskommune og NTNU for å imøtekomme kompetansebehovene og utfordringene som Helsepersonellkommisjonen peker på.

Arbeidet startet våren 2023 med at det ble utviklet en prosjektplan. Hovedmålet med prosjektet var å utvikle en innovativ, teknologisk og fremtidsrettet helse, omsorg- og oppvekstrettet utdanningsmodell innen helse- og oppvekstfag (HO) ved Cissi Klein videregående skole, i samarbeid med sentrale aktører i Trøndelag. Sammen skulle disse aktørene identifisere, utvikle og forankre virkemidler i en modell som har som mål å møte fremtidens utfordringer. Modellen skulle være en 2.0-versjon, der læring gjennom entreprenørskap står sentralt. Kort fortalt: en helse- og oppvekstfagsmodell for fremtiden!

Gjennom den toårige prosjektperioden har HO 2.0-modellen vært utviklet i samarbeid med sentrale aktører i Trondheim, Trøndelag og i andre deler av landet. Dette inkluderer ulike enheter i Trondheim kommune, Trøndelag fylkeskommune, ideelle organisasjoner og private virksomheter. I tillegg har arbeidet med HO 2.0-modellen vært godt forankret i ulike utdannings- og forskningsmiljøer i Trøndelag, både ved NTNU og Nord universitet. Prosjektet har fungert som en katalysator for samspill mellom aktører på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

Modellen med tilhørende rammeverk, virkemidler og kjerne presenteres i denne rapporten. Rammeverket omfatter helsefremmende læringsmiljøer, læring gjennom entreprenørskap og bruk av digital teknologi. Samlet utgjør disse modellens virkemidler, med mål om å utdanne ungdom til å ta vare på egen helse, mestre fremtidens arbeidsliv og bli rustet til å leve gode og meningsfulle liv i tråd med prinsippene for bærekraft. Autentiske læringsrom utgjør modellens kjerne. I dette prosjektet innebærer det blant annet et tett og forpliktende samarbeid mellom Cissi Klein videregående skole og fire enheter i Trondheim kommune (to helse- og velferdssentre, en barnehage og en barneskole). Opplæring gjennom praksis i bedrift vil foregå to dager per uke gjennom store deler av skoleåret. Faglærer vil være i bedriften sammen med elevene gjennom hele arbeidsdagen, og deler av tradisjonell undervisning vil også foregå i bedriften. Det er med andre ord en sterkere kobling til praksis enn det som har vært vanlig.

Modellen skal piloteres ved Cissi Klein videregående skole høsten 2025, og følges opp med systematisk følgeforskning. Prosjektet representerer samtidig et viktig bidrag til regjeringens målrettede samfunnsoppdrag for inkludering av flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunn. Rapporten Barn og unge først – vårt ansvar14 tar sikte på å skape en sterk kobling mellom praksis, innovasjon, utdanning og forskning.

Gjennom prosessarbeid i to arbeidsgrupper, systematiske litteratursøk på sentrale begreper i modellen, flere av prosjektdeltageres tidligere forskningsarbeid samt diskusjoner i styringsgruppen, har vi utviklet et teoretisk rammeverk som omslutter modellen. Dette rammeverket består av begrepene helsefremmende læringsmiljø, læring gjennom entreprenørskap og digital teknologi. Til sammen rammer disse inn modellens virkemidler med mål om å utdanne motstandsdyktig ungdom. Gjennom videregående opplæring skal de utvikle kompetanse i å ta vare på egen helse, mestre fremtidens arbeidsliv og bli rustet til å leve gode og meningsfulle liv i tråd med prinsippene for bærekraft.

Helsefremmende læringsmiljø

Helsefremmende teorier har tidligere blitt benyttet for å forstå sammenhengen mellom skolemiljø (eksempelvis helsefremmende skoler) og læring. Ifølge disse teoriene er læring og kompetanseutvikling i seg selv helsefremmende, og skolen blir ansett som en viktig helsefremmende kontekst for ungdom. Helsefremmende læring fokuserer på ressurser i den som skal lære. Den lærende blir sett på som et aktivt selvutviklende, skapende vesen med egen vilje og ambisjoner. Hele mennesket skal involveres i læreprosessen enten den skjer i skolen eller i arbeidslivet, læring og helsefremming interagerer som «en forsterkende loop». Dette kan ses i sammenheng med den salutogene teorien som er en helsefremmende livsmestringsteori for å forstå i hvilken grad livet og det man erfarer er begripelig, håndterlig og meningsfullt. Teorien benyttes til å forstå hvordan elevers tankesett påvirker hvordan de arbeider sammen, hvordan de lærer og hvordan de har det i sine mellommenneskelige relasjoner. Forskning viser at helsefremmende læringsmiljø ser ut til å være en sentral faktor i ungdoms tilpasning til utdanningsrelatert stress og for å moderere stress i arbeidslivet blant helsepersonell.

Ungdomstiden er en livsfase der den unge må tilpasse seg mange ulike forandringer, både fysiske, psykiske og sosiale. Å utsettes for ulike typer stress, forårsaket av disse store endringene, utgjør en sentral og normal del av vekst og utvikling hos ungdom. Resultatet av stressresponsen og stresspåvirkningen på helse vil være avhengig av ulike sårbarhets- og beskyttende faktorer, både i individet og i omgivelsene. Helsefremmende tiltak i utdanning er derfor grunnleggende for at elevene gjennom god helse og trivsel utvikler robusthet og utnytter sitt potensial for læring og utvikling. En omfattende litteraturgjennomgang viser at helsefremmende perspektiver i svært liten grad har blitt benyttet til å utforske sammenhengen mellom læringsmiljø og læring i kontekst av å utvikle yrkeskompetanse på videregående nivå. Det helsefremmende perspektivet ble i LK20 synlig i norsk grunnopplæring ved at folkehelse og livsmestring ble et av tre gjennomgående tverrfaglige temaene i overordnet del av læreplanverket.

Forskning viser at mange elever på helse- og oppvekstfag i videregående opplæring ikke fullfører utdanningsløpet. Manglende tilhørighet, ensomhet og psykiske helseproblemer er blant de viktigste årsakene til at elever slutter. Opplevelse av lite mening og svake språkferdigheter blant minoritetselever30 er andre forklaringer. Viktigheten av helsefremmende arbeidsmiljø for å motvirke stress, psykisk uhelse og mistrivsel i arbeidslivet har lenge vært et fokus. Betydningen av helsefremmende læringsmiljøer i utdanningssektoren har derimot fått mindre fokus, men er minst like viktig.

Læring gjennom entreprenørskap

Norsk skole har siden 2004 hatt nasjonale føringer for entreprenørskap som satsningsområde i hele utdanningsløpet. Til tross for dette har ikke entreprenøriell tilnærming til undervisning og læring fått fotfeste. Læring gjennom entreprenørskap, også kalt pedagogisk entreprenørskap, er “hands on”- læring, der elevene tilegner seg kunnskap og ferdigheter gjennom praktiske og virkelighetsnære arbeidsformer som skaper forståelse og dybdelæring. Læringsarbeidet er basert på helhet og sammenheng hvor innhold og organiseringen av læringsaktivitetene skal bygge på analyse og utforming som imøtekommer elevenes læringsbehov i et fremtidsperspektiv.

Elevrollen er aktiv og autonom, og det tas utgangspunkt i ståstedet til den som skal lære for å skape relevans og mening. Læring i fellesskap gjennom samarbeid mot felles læringsmål er i fokus. På denne måten blir elevens personlige ressurser styrket (eksempelvis ved økt selvinnsikt og bevisstgjøring av personlige egenskaper) og de gis mulighet til å erfare merverdi av samarbeid på grunnlag av forskjellige egenskaper og ferdigheter. Læring gjennom entreprenørskap har derfor konstruktiv effekt på læringsmiljøet.

Studier i videregående skole viser sammenhenger mellom deltakelse i entreprenørskapsutdanning og motivasjon, innsats og prestasjoner. Videre viser studier positive sammenhenger mellom utdanning i entreprenørskap, “soft-skills” og holdninger (for eksempel hvordan man planlegger og organiserer, leder og tar beslutninger, setter mål og tar initiativ, er utholdende, kreativ og gjenkjenner muligheter, kommuniserer, arbeider selvstendig og i team). Vi har tatt utgangspunkt i at læring gjennom entreprenørskap vil være en god innramming for modellens ulike virkemidler, sett i lys av de kompetanser fremtidens arbeidsmarked innenfor helse- og oppvekst etterspør.

Digital teknologi

Digitalisering har en framtredende posisjon innenfor fag- og yrkesopplæring i og med at det er en tett kobling mellom opplæring i skole og bedrift. Det skjer en utstrakt digitalisering og teknologisering av yrkeslivet. Robotisering, automatisering, kunstig intelligens og digitalisering er alle områder på frammarsj i yrkene, enten det er snakk om helsefag, maskinfag eller økonomifag.
Innenfor helse- og oppvekstfag kan ulike teknologier være verdifulle verktøy for å utvikle entreprenørielle kompetanser. Teknologiplattformer som samarbeidsverktøy og virtuelle læringsmiljøer gjør det lettere for elever å jobbe sammen i team på tvers av tid og sted og muliggjør kommunikasjon og deling av ideer på nye måter. Teknologi kan tilpasses ulike læringsstiler og behov, noe som er sentralt for læring gjennom entreprenørskap. Digital læring gir mulighet for individualisert læring hvor elevene kan lære i eget tempo og fokusere på områder de ønsker å utvikle. Elever med et annet morsmål kan for eksempel trene norsk språk ved hjelp av apper og virtuell virkelighet (VR). Simuleringsprogrammer og VR-teknologi kan gi elevene realistiske scenarioer der de må håndtere pasientsituasjoner, noe som gir dem mulighet til å trene på problemløsning og beslutningstaking i trygge omgivelser. Slike læringsaktiviteter tilrettelegger ikke bare for utvikling av fagkunnskap, men også for evnen til å tenke innovativt og kritisk. Bruk av hjelpeteknologi i opplæringen vil styrke elevers digitale ferdigheter, en kompetanse som vil være viktig i deres fremtidig yrkesutøvelse der blant annet økende bruk av velferdsteknologi er en eksplisitt politisk målsetting.

Oppsummert er det behov for kunnskap om hvordan teknologi, helsefremmende læringsmiljø og læring gjennom entreprenørskap som læringsaktivitet kan bidra til motstandsdyktighet, kompetanseutvikling og profesjonskvalifisering av fremtidens fagarbeidere i møte med fremtidens behov for helsepersonell. Prosjektet HO 2.0 er et tilsvar på dette.

Gjennom prosessen med å utvikle en innovativ, teknologisk og fremtidsrettet utdanningsmodell for helse- og oppvekstfag er det blitt arbeidet både med å identifisere, utvikle og forankre virkemidler for å kunne a) rekruttere, b) utdanne og c) beholde fagarbeidere i utdanning på videregående nivå. Modellen handler i hovedsak om «hvordan utdanne», men vi tror denne måten å utdanne fagarbeidere på vil ha en positiv innvirkning på rekruttering til yrker innenfor helse- og oppvekst og motivasjonen for å stå i disse yrkene over tid. Flere av virkemidlene i modellen har både direkte og indirekte innvirkning på hverandre, der for eksempel måten å organisere undervisningen på kan skape et godt omdømme for tilbudet som i seg selv kan øke interessen og rekrutteringen. Likeså skal rammeverket og virkemidlene i modellen understøtte arbeidet med å utdanne motstandsdyktige og innovative fagarbeidere for fremtidens helsetjenester, noe som vi tror vil påvirke både evne, vilje og lyst til å bli i stillinger innenfor disse sektorene over tid.

Autentiske læringsrom er modellens kjerne. Autentisk betyr ekte og pålitelig. I dette prosjektet vil det innebære et utstrakt og tett samarbeid mellom Cissi Klein videregående skole, fire enheter i Trondheim kommune og flere bedrifter i lokalmiljøet samt relevante miljøer ved ulike universiteter og fagskoler, som alle selv har ønsket å være en del av prosjektet. Eksempler på dette kan sees i vedlegg 5. I modellen er dette synliggjort gjennom tre hubber: BedriftsHUB, VerkstedHUB og NærmiljøHUB. Forskning viser at autentiske læringsrom er sentralt i kvalifisering av fagarbeidere med mål om å mestre en fremtidig jobb i helse- og oppvekstsektoren.

Læreplanverket og bedriftens yrkesoppgaver og arbeidsprosesser

Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) består av en overordnet del, fag- og timefordeling og læreplaner i fag. Overordnet del av læreplanen gir retning for opplæringen i hele grunnopplæringen og utdyper verdigrunnlaget i opplæringslovens formålsparagraf. Den består av tre hovedkapitler: Opplæringens verdigrunnlag, prinsipper for læring, utvikling og danning og prinsipper for skolens praksis. Under prinsipper for læring, utvikling og danning finner vi de tre tverrfaglige temaene folkehelse, demokrati og bærekraftig utvikling, mens inkluderende læringsmiljø og tilpasset opplæring er beskrevet under prinsipper for skolens praksis. Den overordnede delen skal sikre en helhetlig tilnærming til undervisning og bidra til at alle fag støtter skolens brede samfunnsoppdrag.

Kompetansemålene for helse- og oppvekstfag beskriver hva elevene skal kunne etter endt opplæring. Fagene deles inn i felles programfag, Fellesfag og Yrkesfaglig fordypning. Felles programfag dekker områder som helsefremmende arbeid, kommunikasjon og samhandling, samt yrkesliv i helse- og oppvekstsektoren. I samarbeid med de fire enhetene i Trondheim kommune ønsker vi i tillegg til læreplanen å vektlegge bedriftens spesifikke yrkesoppgaver og arbeidsprosesser i den daglige opplæringen. Læring i fag- og yrkesopplæring omtales ofte som praksis- og erfaringsbasert, tett knyttet til yrkesoppgaver og arbeidslivskontekster. Yrkesdidaktikken omfatter ulike ambisjoner og prinsipper for yrkesfaglig undervisningspraksis, både innenfor og på tvers av skole- og arbeidslivskontekster, tett knyttet til arbeidslivets kompetansebehov.

I modellen omtaler vi samlingsplassene der ulike sentrale aktører møtes for å samarbeide og jobbe mot felles mål for ulike HUBBER, nærmere konkretisert som BedriftsHUB, VerkstedHUB og NærmiljøHUB. 

Nedenfor beskrives de ulike virkemidlene som skal som skal støtte opp under elevenes læring i autentiske læringsrom. De ulike virkemidlene presenteres under rammen av grunnpilarene Innovasjon, Helsefremmende læringsmiljø og Digital teknologi. 

Helsefremmende læringsmiljø

Helsefremmende læring fokuserer på elevenes ressurser i samspill med de psykososiale og fysiske omgivelsene. Den salutogene helseteorien betrakter individer som aktive, selvutviklende og kreative vesener med egen vilje og ambisjoner, formet av livserfaringer, læringsprosesser og miljøpåvirkninger i barndommen og ungdomsårene.

Virkemidler innenfor helsefremmende læringsmiljø som skal støtte opp under elevenes læring i autentiske læringsrom er. De ulike virkemidlene presenteres under rammeverket av Helsefremmende læringsmiljø, Læring gjennom entreprenørskap og Digital teknologi. Mer info finner du i rapporten.

• Relasjonsbygging på kryss og tvers
• Godt vertskap og gode rollemodeller
• Yrkesdifferensiert opplæring
• Interessebasert fordypning

Digital teknologi

HO 2.0-modellen bygger på det relasjonelle teknologisynet. Vi påvirker og former den teknologiske utviklingen, men vi blir også selv påvirket og formet av teknologien. Dette synet på teknologi legger vekt på relasjoner, sammenhenger og konteksten teknologien inngår i. Teknologi anses som en dynamisk del av de sosiale, kulturelle og materielle prosessene, snarere enn bare som et nøytralt verktøy eller statiske gjenstander. I dette synet på teknologi handler det om å forstå teknologi ikke bare som noe isolert, men som noe som inngår i et komplekst samspill mellom mennesker, samfunn og materielle forhold. I rammeverket for lærerens profesjonsfaglige kompetanse (PdFK) presenteres begrepet digital teknologi som «produkter eller tjenester som brukes i kommunikasjon, overføring, kringkasting, innhenting, organisering, produksjon, lagring, forvaltning og beskyttelse av informasjon og digitalt innholdå anses som velferdsteknologier når de anvendes i yrkesutøvelsen ute i bedrift.

Virkemidler innenfor digital teknologi som skal støtte opp under elevenes læring i autentiske læringsrom er:

• Digitale læringsverktøy
• Simulering
• Velferds- og hjelpeteknologi.

Hjelpeteknologiene kan ses på som læringsfremmende i kontekst av opplæring, men anses som velferdsteknologier når de anvendes i yrkene.

Læring gjennom entreprenørskap

Virkemidler innenfor læring gjennom entreprenørskap som skal støtte opp under elevenes læring i autentiske læringsrom er:

• Elevaktive læringsaktiviteter
• Tverrfaglighet og samarbeid
• Internasjonalisering.