Grunnkompetanse

Mange elever har behov for et tilrettelagt opplæringsløp med mindre omfattende eller andre mål enn det som beskrives i læreplanene. Disse elevene får sin egen individuelle opplæringsplan (IOP).

Grunnkompetanse 
Grunnkompetanse er mindre omfattende enn yrkes- eller studiekompetanse.  
Planlagt grunnkompetanse innebærer at eleven ikke skal ha opplæring i alle kompetansemålene i læreplanen. Dersom man ikke får full yrkes- eller studiekompetanse etter videregående opplæring, får man et kompetansebevis som viser oppnådd kompetanse.   

Grunnkompetanse som mål kan velges ved skolestart eller senere i løpet. Planlagt mål om grunnkompetanse kan også endres til mål om full kompetanse. Den videregående skolen hjelper med å vurdere, planlegge og tilrettelegge ved oppstart og underveis.  

Grunnkompetanse som sluttkompetanse forutsetter et vedtak om spesialundervisning som bygger på en sakkyndig vurdering fra PPT.  
Alle skoler kan tilrettelegge for at elever kan ha grunnkompetanse som planlagt sluttmål for sin videregående opplæring. Det kan velges kompetansemål fra læreplanene til de ulike utdanningsprogrammene eller det kan planlegges med helt individuelle mål, i samråd med eleven/foresatte.


Planlagt grunnkompetanse kan deles i to hovedgrupper med tanke på sluttkompetanse:  

 

  • Målene for opplæringen tar utgangspunkt i et utvalg av kompetanse mål i læreplanen og/eller individuelle mål. Etter endt videregående opplæring er målet at man skal være kvalifisert for arbeid i det ordinære arbeidslivet.  
  • Målene for opplæringen tar utgangspunkt i individuelle mål både hverdags- og arbeidslivstrening. Etter endt videregående opplæring finnes det muligheter innen varig tilrettelagt arbeid, eller at kompetansen kan bygges videre på mot en yrkeskompetanse. 

 

Valg av utdanningsprogram 

Elever som søker videregående opplæring med ønske om individuelle mål, skal være tilknyttet et av skolens utdanningsprogram. Dette også om eleven kun skal ha opplæringsmål innen hverdagslivstrening. Elevens individuelle behov blir fanget opp ved at det søkes etter bestemte paragrafer og gjennom informasjon i vedlegg til søknad. Finnes studiespesialisering ved skolen, brukes denne koden ved søknad for de som kun skal ha helt egne mål. Uansett hvilket utdanningsprogram man setter opp i søknaden, vil det utarbeides individuelle mål i et samarbeid mellom skolen, eleven og foresatte.  

 

Innen yrkesfaglige utdanningsprogram deles vanligvis årene i opplæring mellom skole og bedrift. Hovedmodellen er 2 år i skole og 2 år i bedrift. Med planlagt grunnkompetanse i bedrift, er man lærekandidat og får opplæring i deler av læreplanen. Dette må planlegges tidlig i skoleløpet, og det må foreligge avtaler mellom skolen, bedriften, elev og foresatte. Noen familier har selv kjennskap til aktuelle bedrifter og mange videregående skoler har kontakt med ulike bedrifter. Samtidig som man får fagopplæring er man arbeidstaker og jobber i bedriften.  

For elever med planlagt grunnkompetanse er det også mulig å gå alle de 3 årene på et yrkesfaglig utdanningsprogram i skole, eller at det legges til rette for en større del av opplæringen foregår i bedrift.

 

Organisering av opplæringen. 
Opplæringen til elever med planlagt grunnkompetanse kan organiseres på ulike måter, avhengig av den enkelte elevs tilretteleggingsbehov. Alle får utarbeidet en individuell opplæringsplan (IOP) som er basert på sakkyndig vurdering fra PPT og enkeltvedtak fattet av skolen. Opplæringen kan gis i klassen eller i mindre grupper. Den kan også gis i en kombinasjon av opplæring skole og bedrift. 

Skolens overordnede mål er å gjøre elevene best mulig forberedt for et liv som voksen; i arbeid, i egen bolig og i forhold til samhandling og deltakelse i fellesskap på fritida.  

Sist oppdatert 03.02.2021