Hilsen til avgangselever 2026

Teksten peker på at avslutninger vemodige, de tar frem minner, de dukker opp uten forvarsel - husker du? Det er en erkjennelse av at en tid er over, en tid som blir en del av din og vår historie. Her har du vært nær noen, du har vært noe for noen og hele veien har vi vært med deg. Det er stor trygghet i det, den tryggheten tas nå ifra deg. Grunnen er ikke lenger like fast, og nå er det du selv som skal stake ut ruta, det kan føles overveldende. Det kan hende at du lurer på om kompasset viser feil, kanskje er det ødelagt, kanskje dukker det opp en tanke om at jeg er feil, valget er feil og jeg er for liten for verden. Verden, det er stort det og rommer liksom alt, men klarer den å romme lille meg?

 

Det er da du skal holde fast i minnene, ikke for at du skal bli i dem, det bringer deg ingen vei, men fordi det ligger styrke i dem. Det er den styrken du skal hente fram nå og fremover, du skal huske at du ble pusha, korrigert, undervist, veileda, trøsta og elsket. En liten del av din grunnmur har du bygget her med oss, det er vi takknemlige for. Du, ved å være den du er, har gitt oss grunn til å gå på jobb. Vi tenker ikke så ofte over det, en skole eksisterer ikke for at vi som arbeider her skal ha en jobb, den eksisterer for deg – for at du, i en periode av livet, skal ha en trygg vei å gå. Jeg håper du har kjent deg trygg og ivaretatt her hos oss ved Selbu videregående. Du skal vite at du ble sett, hørt og verdsatt.

Nå er valget ditt, og det er ditt alene. Mamma, pappa, besteforeldre og venner kan ha meninger og det, kan hende, de prøver å gi deg dem sammen med noen velmente råd, men det er du som velger om du skal ta imot. Det er du som skal skille ut hva som er riktig for deg. Det kan hende at noe er verdt å ta med seg, det er gjerne det, men valget er ditt. Det er du som skal ut i studier, læretid, jobb eller reise, ikke alle de andre.

Jeg kan ikke love deg noe som helst om framtida, men av erfaring, kan jeg si at den vil ikke alltid bli enkel. Det vil bli sorg, slitsomme oppoverbakker og, hittil ukjente, utfordringer, men det vil også bli mye glede, latter og kjærlighet. Mitt håp for deg, er at begge deler deles ut i likt monn, at det ene veies opp av det andre slik at du klarer å balansere på den linen som blir din livsvei.

Det er det jeg vil minne deg på før sommeren tar deg bort fra oss, balanse er viktig og for å finne den, trenger du å finne ditt fellesskap. Vi mennesker vokser, elsker og lærer best sammen. Det vi ønsker for deg, er at du finner din gjeng, ditt holdepunkt i livet – det som gir deg styrke, balanse og et hjem uansett hvilken rute du velger, men det er lov å lengte «hemmatt» og ta seg en tur, selv om din tur tar deg «ivi hav og ivi fel».

«Det e en stor bit av livet, når man bynn å tenk sæ om», men det er bare en av mange, resten av bitene skal du finne selv, alene og sammen med andre. Møt verden med et åpent blikk, vær nysgjerrig, vis omsorg for de du møter underveis og elsk stort og heftig. Blir du såret? Det finnes donaldplaster, omsorg og nye muligheter. Du må våge. Våg å være deg, våg å la andre slippe inn og det «villj gjern gå godt» og går det «itj» godt, går det over.

Avslutningsvis og på vegne av alle ansatte ved Selbu videregående skole, takk for laget, for tiden vi fikk med deg, ring hjem, stikk innom og, fremfor alt, vis gjengen din kjærlighet.

God sommer og lykke til videre!

Hilsen rektor Hilde