Digital åpen skole 2022

Har jeg Byåsen som nærskole?
Svar: Nærskole er den skolen som ligger innenfor 6 km farbar vei fra folkeregistrert adresse pr 1.mars 2021. For å beregne nærskole i Trondheim benyttes avstandsberegneren. Dersom søker bor i Trondheim, og ingen av de fylkeskommunale skolene ligger innenfor 6 km farbar vei fra søkers folkeregistrert adresse, blir alle fylkeskommunale skoler i Trondheim søkers nærskole.
Avstandsberegneren: https://skoleskyss.trondelagfylke.no/

Hvordan er de første skoledagene?
Svar: Første skoledag starter alle elever med en individuell oppstartsamtale med kontaktlæreren sin, før man møtes klassevis dagen etter. Du vil få mye informasjon om skolen som du trenger for å oppleve et trygt og forutsigbart skolemiljø. Opplæringen starter etter at skolebøkene er delt ut.

Hvor lang er skoledagen?
Svar: Skoledagen starter som regel kl.0800 og slutter senest kl.1535. På onsdager er det kortere skoledag, da personalet har møtetid. Lunsjen er fra kl.1120 – 1205. Dagene vil variere på lengde og noen ganger vil det ligge aktiviteter også utenom fastsatt timeplan – dette varsles i så fall om i god tid i forveien. Se eksempler på noen av årets timeplaner nederst på denne siden. 

Er det vanskelig å komme inn på Byåsen vg skole?
Svar: Du søker på grunnlag av karakterene dine, og det er den laveste poengsummen på hvert utdanningsprogram som forteller hvor mye du må ha for å få elevplass. Denne poengsummen varierer fra år til år, og mellom utdanningsprogrammene.

Hvor mange elever er det på Byåsen vg skole og hvor er de?
Svar: Det er ca 1050 elever på skolen. De går på hver sin avdeling der de får det meste av sin opplæring. Du blir derfor godt kjent med medelevene på avdelingen der du går.

Kan jeg ta et studieår i utlandet?
Svar: Ja, det kan du. Hvis du tar de samme fagene i utlandet som du ville ha tatt på Byåsen vg skole, vil du få godkjent det som et fullverdig skoleår, og kan starte opp på neste trinn når du kommer tilbake. Hvis det er enkelte fag du ikke fikk opplæring i, må du ta disse som privatist. Ta kontakt med rådgiver hvis du er interessert.

Har skolen en kantine?
Svar: Det er en stor og flott kantine på Byåsen vg skole. Der finner du salatbar, frukt, tørrmat og varmmat, kald og varm drikke. I tillegg er det vanndispensere på alle avdelingene og i fellesarealet.

Har skolen et bibliotek?
Svar: Byåsen vg skole har et kombinert folke- og skolebibliotek. Vi har derfor et stort tilbud av fag- og skjønnlitteratur, og du vil få god hjelp fra de som jobber der.

Hvordan er elevdemokratiet organisert?
Svar: Hver klasse har en tillitselev og vara tillitselev som velges innen 15. september. Saker som elevene ønsker å ta opp blir diskutert i klassens time. Disse sakene kan bli tatt opp i avdelingsråd der alle tillitselever på avdelingen møtes. En av tillitselevene blir valgt til speaker som blir avdelingens medlem i elevrådsledelsen. Når tillitselevene er valgt, møter alle i elevråd. I første møte velges 4 tillitselever til ledere av elevrådet.

Hvor finner jeg helsesykepleier og rådgiver?
Svar: Byåsen vg skole har en egen avdeling som kalles Elevtjenesten. Der finner du 4 rådgivere, 2 helsesykepleiere, PPT og OT.

Hvor mange elever er i en klasse?

Svar: Vi har 5 parallelle klasser med 30 elever i hver klasse, 150 elever per trinn.

Hvordan organiseres oppstarten?

Svar: Første skoledag starter alle elever med en individuell oppstartsamtale med kontaktlæreren sin, før man møtes klassevis dagen etter. Alle får tildelt en fast plass i klasserommet. I klassen får man tildelt en makker og hvert makkerpar kobles med et annet makkerpar til en makkergruppe. Dette gjør det forutsigbart hvem man jobber med når det skal jobbes i par eller i grupper. Makkerskapsmetoden brukes av alle faglærere i fellesfagene. Etter noen uker bytter man makkerpar og makkergruppe, slik at man blir kjent med flere i klassen.

Jeg har fått tilbud om skoleplass på ST vg1. I søknaden min haket jeg av for at jeg ønsket ST med et tilleggstilbud (Toppidrett/ Grønn innovasjon). Betyr det at jeg nå har fått ønsket mitt oppfylt?

Svar: Det er kun utdanningsprogrammet ST man kan søke seg til, selv om man ønsker seg tilleggstilbud som Toppidrett1 eller Grønn innovasjon hos oss. Etter at inntakskontoret er ferdig med sin prosess, foregår det en intern plassering av elevene som har ønsket seg tilleggstilbud på skolen. Skolen vurderer om 1) det er nok søkere til å starte opp tilleggstilbudene eller 2) vi må rangere elevene etter inntakspoeng på de plassene som er, hvis det er mange som ønsker seg tilbudene.

Hvis venninna mi og jeg søker og kommer inn på ST med Toppidrett, kommer vi i samme klasse da?

Svar: Det kommer helt an på hvor stor interessen/ søknaden er. De siste årene har det vært stor interesse for faget, og da har vi valgt å fordele toppidrettselevene på flere klasser. Dette for å unngå at store grupperinger fra samme lag søker seg sammen. Samtidig ser vi da at vi klarer å tilby faget til alle som ønsker seg det.

Hvis jeg og kompisen min søker og kommer inn på ST med Grønn Innovasjon, kommer vi i samme klasse da?

Svar: Ja, vi har bare en klasse med dette tilleggstilbudet.

Hva er forskjellen på organiseringen mellom ST med Toppidrett og ST med Grønn Innovasjon?

Svar: Toppidrett 1 er et programfag som er hentet fra utdanningsprogrammet Idrettsfag og er et tilleggsfag på VG1. Det er videre mulig å velge Toppidrett2 på VG2. Grønn Innovasjon følger samme timetall som ordinær ST, men har et tydelig fokus på miljø, samfunn, teknologi og innovasjon. Se for øvrig egen omtale av tilleggstilbudene på våre hjemmesider.

ST med Grønn Innovasjon: https://web.trondelagfylke.no/byasen-videregaende-skole/utdanningsprogrammer/studieforberedende-utdanningsprogram/studiespesialisering-med-gronn-innovasjon/

ST med Toppidrett: https://web.trondelagfylke.no/byasen-videregaende-skole/utdanningsprogrammer/studieforberedende-utdanningsprogram/studiespesialisering-med-toppidrettstu/

Jeg har hatt spansk1 som 2. fremmedspråk på ungdomsskolen, må jeg da fortsette med spansk på BYA?

Svar: Ja, man fortsetter med samme språk på neste nivå, nivå 2. Vi repeterer ungdomsskolepensumet i 1. termin, så det er en gylden anledning til å koble seg godt på faget.

Jeg har ikke hatt fremmedspråk på ungdomsskolen, hva slags tilbud får jeg da i fremmedspråk på BYA?

Svar: Som regel gir vi tilbud om spansk1. Noen ganger får vi også til å tilby tysk1, men det avhenger av lærerressursene. Du må uansett ha fremmedspråk i 3 år for å få godkjent vitnemål.

Hva er forskjellen mellom 1P og 1T matematikk?

Svar: P står for «praktisk». Du lærer å løse matematikkoppgaver som tar utgangspunkt i praktiske situasjoner fra dagliglivet og fra samfunns- og arbeidsliv. Du lærer å tolke og bruke formler, om prosentregning og om matematisk modellering. Matematikk 1P passer for deg som vet at du ikke ønsker å fordype deg i matematikk eller ta realfag senere.

T står for «teoretisk». Du lærer om algoritmisk tenkning, å sette opp formler, løse likninger, om algebra og arealberegning. Du bør velge matematikk 1T på Vg1, dersom du skal ta Vg2 og Vg3 realfag eller du planlegger å velge matematikk R1 eller matematikk som programfag.

Når må jeg bestemme meg for 1P eller 1T matematikk?

Svar: Vi gjennomfører en kartleggingstest i begynnelsen av skoleåret. Etter kartleggingstesten har du en samtale med en matematikklærer som gir deg råd om hva du burde velge.

Finnes det noen muligheter for et utvekslingsår?

Ja. Fylkeskommunen tilbyr vg2 i Storbritannia (York og Norfolk). For mer informasjon om tilbudet, se: https://www.trondelagfylke.no/vare-tjenester/utdanning/internasjonalisering/vg2-tilbud-i-utlandet/

Hvis du planlegger et utvekslingsår i USA, Australia eller et europeisk land må du ta kontakt med en utvekslingsorganisasjon. Nærmere informasjon om dette får du ila VG1. Vår rådgiver Trude Lindset kan kontaktes for spørsmål.

Hvilke programfag tilbys på vg2 og vg3?

Svar: Vi har et bredt utvalg av programfag, både innenfor programområdet for realfag og programområdet for språk, samfunnsfag og økonomi. For nærmere oversikt, se våre hjemmesider: https://web.trondelagfylke.no/byasen-videregaende-skole/utdanningsprogrammer/studieforberedende-utdanningsprogram/studiespesialisering2/

Hvor høyt snitt må jeg ha for å komme inn på ST?

Svar: Vi regner ikke i snitt. Laveste inntakspoeng varierer fra år til år ut fra antall søkere, men vanligvis ligger det rundt 40. Vi anser inntakspoeng fra 40 og oppover som et godt grunnlag for å kunne gjennomføre studiespesialisering.

Har jeg Byåsen som nærskole?

Svar: Nærskole er den skolen som ligger innenfor 6 km farbar vei fra folkeregistrert adresse pr 1.mars 2021. For å beregne nærskole i Trondheim benyttes avstandsberegneren. Dersom søker bor i Trondheim, og ingen av de fylkeskommunale skolene ligger innenfor 6 km farbar vei fra søkers folkeregistrert adresse, blir alle fylkeskommunale skoler i Trondheim søkers nærskole. 

Avstandsberegneren: https://skoleskyss.trondelagfylke.no/

Hvor mange elever er det i en klasse? 

Svar: Det er 30 elever i en klasse. 

Får jeg mediefag allerede på vg1? 

Svar; Ja du får ti timer mediefag per uke allerede på vg1. Her jobber du mye praktisk med bl.a. grafisk design, lyd, foto, videoproduksjon, reklame og journalistikk.  

Forventes det at jeg kan bruke utstyr slik som fotoapparat og programvare hvis jeg skal begynne på medier og kommunikasjon? 

Svar:Nei, du vil få grunnopplæring i alt du skal bruke av programvare og utstyr. Det holder om du er interessert, og har lyst til å lære :-) 

Hvilke programfag tilbys på vg1, vg2 og vg3?

Svar: På medier og kommunikasjon har alle felles programfag (mediefag) 10 timer per uke på vg1, vg2 og vg3.

På vg2 og vg3 har du i tillegg valgfrie programfag.
Du kan velge 5 timer på vg2 og 10 timer på vg3.  (NB! hvis du ikke har hatt språk på ungdomsskolen må du ha språk i tre år og får bare 5 timer valgfritt programfag på vg3)

Vi har et bredt utvalg av valgfrie programfag. Du kan velge fra medier og kommunikasjon, realfag, språk, samfunnsfag og økonomi eller fra nettskolen i Trøndelag.

De valgfrie programfagene vi tilbyr er:

Hvilke prosjekter jobber dere med i mediefagene på MK?

Svar: Du kan se og lese mer om prosjektene til MK på våre hjemmesider

 

Jeg har hatt spansk1 som 2. fremmedspråk på ungdomsskolen, må jeg da fortsette med spansk på BYA?

Svar: Ja, man fortsetter med samme språk på neste nivå, nivå 2. Vi repeterer ungdomsskolepensumet i 1. termin, så det er en gylden anledning til å koble seg godt på faget.

Jeg har ikke hatt fremmedspråk på ungdomsskolen, hva slags tilbud får jeg da i fremmedspråk på BYA?

Svar: Som regel gir vi tilbud om spansk1. Noen ganger får vi også til å tilby tysk1, men det avhenger av lærerressursene. Du må uansett ha fremmedspråk i 3 år for å få godkjent vitnemål.

Hvilket tilbud får jeg i matematikk hvis jeg starter på MK?

Svar: På vg1 kan du velge 1P eller 1T.
På vg2 kan du velge 2P, S1 eller R1.
På vg3 kan du velge S1 eller R2.

Kan jeg få spesiell studiekompetanse hvis jeg velger MK?

Svar: Ja, det er de valgfrie programfagene du velger på vg2 og vg3 som avgjør om du får generell eller spesiell studiekompetanse. Vi har lagt til rette for at man kan velge R1, eller S1+ S2.  R2 og fysikk1.

NB! For de fleste studier på høyskoler og universiteter holder det imidlertid med generell studiekompetanse. Det oppnår du uansett etter å ha fullført og bestått 3 år på medier og kommunikasjon.

Hva er forskjellen mellom 1P og 1T matematikk?

Svar: P står for «praktisk». Du lærer å løse matematikkoppgaver som tar utgangspunkt i praktiske situasjoner fra dagliglivet og fra samfunns- og arbeidsliv. Du lærer å tolke og bruke formler, om prosentregning og om matematisk modellering. Matematikk 1P passer for deg som vet at du ikke ønsker å fordype deg i matematikk eller ta realfag senere.

T står for «teoretisk». Du lærer om algoritmisk tenkning, å sette opp formler, løse likninger, om algebra og arealberegning. Du bør velge matematikk 1T på Vg1 dersom du planlegger å velge matematikk R1 på vg2.  

Når må jeg bestemme meg for 1P eller 1T matematikk?

Svar: Vi gjennomfører en kartleggingstest i begynnelsen av skoleåret. Etter kartleggingstesten har du en samtale med en matematikklærer som gir deg råd om hva du burde velge.

Finnes det noen muligheter for et utvekslingsår når du går på MK?

Ja. Fylkeskommunen tilbyr vg2 i Storbritannia (York og Norfolk). For mer informasjon om tilbudet, se: https://www.trondelagfylke.no/vare-tjenester/utdanning/internasjonalisering/vg2-tilbud-i-utlandet/

Hvis du planlegger et utvekslingsår i USA, Australia eller et europeisk land må du ta kontakt med en utvekslingsorganisasjon. Nærmere informasjon om dette får du ila VG1. Vår rådgiver Anne Brit Wilmann kan kontaktes for spørsmål.

Hvor høyt snitt må jeg ha for å komme inn?

Svar: Vi regner ikke i snitt, men laveste inntakspoeng. Laveste inntakspoeng varierer fra år til år ut fra antall søkere, men vanligvis ligger det rundt 35. Noen år litt over og noen ganger litt under. Studieforberedende utdanningsprogram er et krevende løp og erfaringer viser at de med et snitt på 35 eller høyere lettere klarer å gjennomføre dette utdanningsløpet.

Ønsker du mer informasjon om utdanningsprogrammet som du ikke har fått svar på så ta kontakt med oss J

Avd. leder på MK Kristin Augdal, mob: 99233863 e-post: kriau@trondelagfylke.no

Rådgiver på MK Anne Brit Wilmann, mob: 91302291 e-post: annwil@trondelagfylke.no

Se også, og les mer om utdanningsprogrammet på våre hjemmesider.

Helse- og oppvekstfag er et yrkesfaglig programområde. De fleste utdanningsløp innen helse- og oppvekstfag er 2 år opplæring i skole og deretter 2 år med opplæring i bedrift (som lærling - lønnet arbeid).

Hvem kan helse- og oppvekstfag passe for?

Svar: Er du sosial? Trives du sammen med andre? Ønsker du å vise omsorg for andre?

Ja, da kan helse- og oppvekst være noe for deg. Utdanningen passer for deg som ønsker et sosialt yrke og som har overskudd til å yte omsorg for andre.

Hva kan man bli etter å ha gått på helse- og oppvekstfag?

Svar: Du kan bli

-          Aktivitør
-          Ambulansearbeider
-          Apotektekniker
-          Barne- og ungdomsarbeider
-          Fotterapeut / ortopedtekniker
-          Helsefagarbeider
-          Helsesekretær
-          Hudpleier
-          Portør
-          Tannhelsesekretær

Hvor mange elever er det på Helse- og oppvekstfag (HO)?

Svar: Det er ca 190 elever på avdelingen, dette er inklusive både vg1 og vg2.

Det er:
-          120 elever på vg1
-          45 på vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag og
-          30 på vg2 helsearbeiderfaget

Hvor mange elever er det i en klasse på HO?

Svar: Det er mellom 22 - 25 elever i klassene.

I programfag (som er helse- og oppvekstfagene) er det to lærere i timene i ca 8 – 10 timer pr uke. Da deles klassen i 2, og opplæring foregår i mindre gruppe.

Elevene er i samme klasse i både programfag og fellesfag.

Unntaket er vg2 HE som har 15 elever i klassen i programfag og 30 elever i klassen i fellesfag.

Er HO egentlig mest egnet for jenter?

Svar: Nei, langt ifra. Vi har ca 30 % gutter på avdelingen, og guttene trives bra i bransjen. Guttene er populære søkere til læreplasser innen helse- og oppvekstfag.

Hvordan organiseres oppstarten?

Svar: Første skoledag starter alle elever med en individuell oppstartsamtale med kontaktlæreren sin, før man møtes klassevis dagen etter. Alle får tildelt en fast plass i klasserommet. I klassen får du en makkergruppe å jobbe sammen med. Makkergruppen er på 4 elever, og makkerne oppfordres til å være sammen også i pausene.  Dette gjør at du blir fortere kjent med elevene i klassen. Etter noen uker bytter du makkergruppe, slik at du blir kjent med flere.

Hvilke fag er det på HO?

Svar: På vg1 HO skal du ha både programfag og fellesfag.

Programfag er helse- og oppvekstfagene:

-          kommunikasjon og samhandling (5 timer pr uke)
-          helsefremmende arbeid (7 timer pr uke)
-          yrkesliv (5 timer pr uke)
-          yrkesfaglig fordypning (YFF - 6 timer pr uke). I dette faget skal du utplasseres i en bedrift i bransjen. På vg1 er de fleste elevene utplassert i barnehage eller på sykehjem i en dag pr uke.

Du skal også ha fellesfag:

-          matematikk (3 timer pr uke)
-          naturfag (2 timer pr uke)
-          engelsk (5 timer pr uke)
-          kroppsøving (2 timer pr uke) 

Er det mye praktisk opplæring på HO?

Svar: Ja, det er det. Vi ønsker å legge til rette for en «virkelighetsnær» opplæring, slik at du skal være godt forberedt til en evt. læreplass. Vi tror at du lærer mer gjennom å gjøre oppgaver praktisk, og gjennom at arbeidsmåtene er varierte. Det kan f eks være gjennom

-          praktiske øvinger
-          fysisk aktiv læring/uteskole
-          tverrfaglige oppgaver
-          egenarbeid
-          samarbeidslæring/gruppearbeid
-          ekskursjoner til bedrifter i bransjen
-          utplassering i bedrift

Men på HO er det også mye teori som skal læres. Og alt kan ikke læres gjennom praktiske arbeidsmåter, og du må regne med å lese samt gjøre jevnlige oppgaver/innleveringer.

Er det mye lekser på HO?

Svar: Det er lekser på HO ja. Dersom du jobber godt i timene, blir det mindre lekser.

Hvis både venninna mi og jeg kommer inn på HO, kan vi starte i samme klasse?

Svar: Det er mulig. Dersom det er særs viktig at du kommer i samme klasse med noen du kjenner, er det lurt å ta kontakt med skolen før skolestart. Etter skolestart er det vanskelig å bytte klasse, da byttes det kun av pedagogiske årsaker.

Hvilken matematikk er det på HO?

Svar: På HO er det kun tilbud om matematikk 1P-Y.

P står for «praktisk». Du lærer å løse matematikkoppgaver som tar utgangspunkt i praktiske situasjoner fra dagliglivet og fra samfunns- og arbeidsliv. Du lærer å tolke og bruke formler, om prosentregning og om matematisk modellering. Matematikk 1P passer for deg som vet at du ikke ønsker å fordype deg i matematikk eller ta realfag senere.

Hvor høyt snitt må jeg ha for å komme inn på helse- og oppvekstfag?

Svar: Laveste inntakspoeng varierer fra år til år ut fra antall søkere, men vanligvis ligger snittkarakteren på mellom 2,5 og 3.  

Har jeg Byåsen som nærskole?

Svar: Nærskole er den skolen som ligger innenfor 6 km farbar vei fra folkeregistrert adresse pr. 1.mars 2021. For å beregne nærskole i Trondheim benyttes avstandsberegneren. Dersom søker bor i Trondheim, og ingen av de fylkeskommunale skolene ligger innenfor 6 km farbar vei fra søkers folkeregistrert adresse, blir alle fylkeskommunale skoler i Trondheim søkers nærskole. 

Avstandsberegneren: https://skoleskyss.trondelagfylke.no/

1: Hvilke fag har vi på TIF?

På yrkesfag skiller vi mellom Fellesfag og Programfag.

Fellesfag er fagene du kjenner igjen fra ungdomsskolen, med Engelsk, Matematikk, Naturfag og Kroppsøving på VG1, og Samfunnsfag, Norsk og Kroppsøving på VG2.

Programfag er fag som omfatter den yrkesfagene. For VG1 inneholder disse timene opplæring innen elektro, sveising, maskinarbeid, automasjon, programmering, robotisering osv.

For VG2 er det mere spesifikt opp mot den fagretningen du ønsker å utdanne deg innenfor, som kjøretøy, bilskade/lakk, CNC, Maskinarbeider osv.

2: Får vi opplæring ute i bedrift?

Ja. På yrkesfag har dere et fag som heter Yrkesfaglig fordypning. I dette faget skal du fordype deg i en fagretning, og i hovedsak foregår dette ut i bedrift. For VG1 er dette ca 6 uker pr skoleår, mens for VG2 er det ca 7 uker.

3: Hvor mange elever er det i hver klasse?

Hver enkelt klasse har 15 elever. I en del fag samarbeider to og to klasser, slik at dere vil være 30 elever i klasserommet.

4: Har vi mye praktisk opplæring?

VG1 har i utgangspunktet 1 dag verksted hver uke. VG2 har 2 dager i uken med praktisk arbeid på verkstedet. I tillegg forsøker lærerne å praksisrette opplæringen også i teoritimene.

5: Hvilke linjer tilbyr dere på VG2?

Byåsen vgs tilbyr Industriteknologi, Kjøretøy og Bilskade, Lakk og karosseri. Ønsker du å gå videre til andre utdanningsprogram, må VG2 gjennomføres på en annen skole.

6: Hva kan jeg bli hvis jeg starter på VG1 Teknologi og industrifag?

Etter VG1 Industri- og teknologifag har du mange muligheter. Se link til vilbli.no for detaljert info, eller ta kontakt med våre rådgivere/karriereveiledere.

Teknologi- og industrifag (Yrker og kompetanser) | Videregående opplæring - vilbli.no

7: Hvor høyt snitt må jeg ha for å komme inn på VG1 Teknologi- og industrifag?

Dette er et vanskelig spørsmål. Snittet for inntak varierer med hvor mange som søker på denne linjen. Vanligvis sier vi at et snitt på rundt 2.5 vil være tilstrekkelig. Teknologi- og industrifag har blitt et meget populært fagområde, og har stor søknad.

8: Hvem kan Teknologi- og industrifag passe for?

Teknologi- og industrifag passer godt for deg som er glad i praktisk arbeid og ønsker en fremtidsrettet og variert hverdag. De tekniske bransjene er i stor utvikling, og det er mye fokus på digitalisering og nye maskiner og utstyr. Det passer også for deg som har interesser innenfor programmering og robotisering.

9: Hvor mange elever går det på TIF?

På TIF har vi i år 6 klasser på VG1 (90 elever) og 5 klasser på VG2 (75 elever)

10: Er det enkelt å få seg jobb innenfor de tekniske fagene?

Ja. De ulike bransjene har stort behov for arbeidskraft, og det er meget stor sjanse for å få seg lærlingeplass og fast arbeid, hvis man klarer å fullføre VG1 og VG2 med brukbare karakterer, G i orden og oppførsel og lite fravær.

11: Kan jeg videreutdanne meg etter å ha gått VG1 og VG2 Teknologi- og Industrifag?

Ja. Du kan gå påbygg for å få generell studiekompetanse, og gjennom dette søke deg inn på universitet og høyskoler. Trøndelag fylkeskommune tilbyr nå også påbygg på kveldstid mens du er lærling.

12: Er det mye lekser på Teknologi- og industrifag?
Nei, det er i utgangspunktet ikke så mye lekser. Men, dette avhenger av hvor godt du benytter tiden på skolen. Er du effektiv i timene blir det lite lekser, men hvis du ikke fokuserer på skolearbeid i skoletiden, må du ta igjen alt sammen hjemme. Dette er opp til deg 😊

13: Må vi ha mye verktøy og utstyr for å gå på Teknologi- og industrifag?

Nei. DU trenger verneutstyr og noe håndverktøy i tillegg til PC. Så snart du har fått en skoleplass kan du søke om et utstyrsstipend som dekker kostnaden av dette utstyret.

 

Ofte stilte spørsmål RM

Restaurant- og matfag (RM) er et yrkesfaglig utdanningsprogramområde. De fleste utdanningsløp innen RM er 2 år opplæring i skole og deretter 2 år med opplæring i bedrift (som lærling – lønnet arbeid).

Hva kan man bli etter å ha gått RM?

Svar:
Du kan bli

• Ernæringskokk
• Ferskvarehandler
• Kokk
• Servitør
• Baker
• Konditor
• Fagarbeider, industriell matproduksjon
• Kjøttskjærer
• Pølsemaker
• Fagarbeider, sjømatproduksjon
• Slakter

Hvor mange elever er det på RM?

Svar:

Vg1 RM:                      30 elever
Vg2 Kokk og servitør: 15 elever
Vg3 kokk i skole:           8 elever
Totalt i år:                   53 elever

 

Hvor mange elever er det i hver klasse?

Svar:

På Vg1 er det 2 klasser med 15 elever i hver. De blir slått sammen i naturfag, engelsk og kroppsøving mens det er 15 elever i klassene når de har matematikk.

I programfag er elvene delt i to klasser, minus 2 av timene.

Vg2 er 15 elever i klassen.

Hvilke fag er det på RM:

Svar:

 

Er det mye praktisk opplæring på RM?

Svar:

 

Hvilken matematikk er det på RM?

Svar:

På RM er det kun tilbud om matematikk 1P-Y. P står for «praktisk», dvs. praktiske regneoppgaver rettet mot RM.

Hvor høyt snitt må jeg ha for å komme inn på RM?

Svar:

Det varierer for hvert år, men vanligvis ligger snittkarakteren på mellom 2,5 til 3.

Har jeg Byåsen vgs. som nærskole?

Svar:

Når det gjelder RM – tilbudet i Trondheim, har vi kun to skoler med dette tilbudet.  Dermed gjeler ikke 6 km grensa for oss – alle kan søke.

Lurer du på noe? Nøl ikke med å ta kontakt med oss, her er kontaktinformasjon til avdelingsleder og rådgiver:

Studiespesialisering:
Avd.leder Marielle Malmo, Rådgiver Trude Lindset

Medier og kommunikasjon:
Avd.leder Kristin Augdal, Rådgiver Anne Brit Wilmann

Resturant og matfag:
Avd.leder Ingrid Bjørvik, Rådgiver Atle Valter Walvåg    

Teknologi og industrifag:

Avd.leder Roger Rosmo, Rådgiver Atle Valter Walvåg    

Helse og oppvekst:
Avd.leder Sigrid Grøtte, Rådgiver Ingrid Due

Innføringstilud:

Avd.lederHilde Danielsen, Rådgiver Anne Brit Wilmann

 

Elevtjenesten:
Avd.leder Karin Gravås Ingimundarson