Retningslinjer håndtering av kunstig intelligens i skolene
Tjenester og verktøy som benytter seg av generativ kunstig intelligens er i ferd med å bli en del av hverdagen vår. ChatGPT er verktøyet som omtales oftest i forbindelse med skole og utdanning - men muligheten til å stille spørsmål til en chatbot finnes også i en rekke andre tjenester. I det videre følger informasjon og retningslinjer for håndtering av kunstig intelligens i skolene.
Databehandleravtale og personvern
Skolene og faglærerne må ivareta elevenes personvernrettigheter, og fylkeskommunen sikrer disse rettighetene ved å inngå databehandleravtaler. Slike avtaler skal sikre at personopplysninger behandles i samsvar med de til enhver tid gjeldende kravene til behandling av personopplysninger.
- Trøndelag fylkeskommune har ingen databehandleravtale med OpenAI / ChatGPT eller tilsvarende kommunikasjonsverktøy. ChatGPT eller tilsvarende tjenester er ikke godkjent for bruk i opplæringen.
- Lærer kan ikke be elevene logge seg på eller opprette bruker
- Lærer kan ikke benytte programmer med generativ kunstig intelligens til å vurdere elevarbeid
- Lærer kan per i dag ikke sende elevtekster til programmer som avdekker sannsynligheten for at en tekst er skrevet av kunstig intelligens
Informasjon til elevene om bruk av kunstig intelligens
- Chatbot kan ikke brukes som kilde: Elevene skal bruke kilder på en relevant, etterprøvbar og selvstendig måte. Når en lærer vurderer en elevbesvarelse, skal lærer kunne finne kilden som eleven har brukt og vurdere relevans, pålitelighet og selvstendighet. En chatbot eller liknende digitalt kommunikasjonsverktøy er ingen etterprøvbar kilde.
Generelt om faglæreres vurderingspraksis
- Det enkelte fagmiljø diskuterer hvordan man vurderer elevens kompetanse i faget.
- Selv om ChatGPT og tilsvarende verktøy kan gi elever hjelp og støtte i læringsarbeidet, vil det være aktuelt å rigge for vurderingssituasjoner hvor tilgangen til internett er begrenset.
- For øvrig vil faglærer alltid ha mulighet til å vurdere samme kompetansemål på ulike måter, med eller uten bruk av internett.
Hva regnes som juks eller plagiat
- Hva regnes som juks: Eksempler på juks er å bruke ulovlige hjelpemidler, samarbeide med andre uten lov, eller å presentere andres arbeid som sitt eget.
- Hva regnes som plagiat: Plagiat er direkte avskrift eller lettere omskrivinger av andres tekster – uten kildereferanser og uten at teksten er markert som sitat. Plagiat er ikke alltid en bevisst handling, men kan oppstå hvis du har misforstått hvordan kilder skal brukes. For å unngå plagiering og juks er det viktig at man lærer seg riktig kildebruk.
- Chatbot og juks: Eksempel på juks er når eleven leverer eller presenterer et oppgavesvar som helt eller delvis er produsert av kunstig intelligens, og presenterer det som sitt eget arbeid.
- Læreren skal kun vurdere elevens eget arbeid.
Reaksjoner på juks eller plagiat
- Konsekvenser ved juks og plagiat: Reaksjonene på juks og plagiat må basere seg på forskrift til opplæringslovens paragrafer om vurdering, ordensreglement for de videregående skolene og Utdanningsdirektoratets veiledninger om kildebruk.
- Konsekvensen av juks eller plagiat kan være IV på oppgavebesvarelsen, og / eller varsel om fare for nedsatt atferdskarakter.
- Hvis en elev leverer oppgavesvar som helt eller delvis er produsert av kunstig intelligens, og presenterer det som sitt eget arbeid, kan eleven på kort varsel bli bedt om å gjennomføre en ny vurderingssituasjon uten hjelpemiddel.