Tilrettelagte tilbud

Lavere kompetanse som mål kan velges ved skolestart eller senere i løpet. Planlagt mål om lavere kompetanse kan også endres til mål om full kompetanse. Den videregående skolen hjelper med å vurdere, planlegge og tilrettelegge ved oppstart og underveis.

Lavere kompetanse som sluttkompetanse forutsetter et vedtak om indviduelt tilrettelagt opplæring som bygger på en sakkyndig vurdering.

Alle skoler kan tilrettelegge for at elever kan ha lavere kompetanse som planlagt mål. Det kan velges kompetansemål fra læreplanene til de ulike utdanningsprogrammene eller det kan planlegges med helt individuelle mål.

Planlagt lavere kompetanse kan deles i tre hovedgrupper med tanke på sluttkompetanse:

1. Målene for opplæringen tar utgangspunkt i et større utvalg av kompetansemålene i læreplanen. Eleven kan ha mål om karakter i ett eller flere fag, og skriftlig vurdering av IOP i resten av fagene. Eleven vil da bli lærekandidat og etter endt videregående opplæring kan man være kvalifisert for arbeid i det ordinære arbeidslivet.
2. Målene for opplæringen tar utgangspunkt i både hverdags- og arbeidslivstrening. Etter endt videregående opplæring finnes det muligheter innen varig tilrettelagt arbeid, eller også ordinært arbeid med litt bistand. 
3. Målene for opplæringen tar utgangspunkt i hverdagslivstrening. Etter endt videregående opplæring vil det være naturlig med tilbud ved et dagsenter.

Inndelingen i hovedgrupper kan brukes som retningsgivende i planleggingen av opplæringstilbudet, men det er elevens individuelle behov som er førende. 

Valg av utdanningsprogram

Innen yrkesfaglige utdanningsprogram deles vanligvis årene i opplæring mellom skole og bedrift. Hovedmodellen er 2 år i skole og 2 år i bedrift. Med planlagt lavere kompetanse i bedrift er man lærekandidat og får opplæring i deler av læreplanen. Dette må planlegges tidlig i skoleløpet, og det må foreligge avtaler mellom skole, bedrift, søker og foresatte. Samtidig som man får fagopplæring, er man arbeidstaker og jobber i bedriften. Dette er grunnen til at de 3 årene man har rett til videregående opplæring strekker seg over 4 år når man har opplæring i bedrift. For elever med planlagt lavere kompetanse er det også mulig å gå alle de 3 årene på et yrkesfaglig utdanningsprogram i skole.

Selv om eleven kun skal ha opplæringsmål innen arbeidslivstrening og hverdagslivstrening, må man i søknaden velge blant de utdanningsprogrammene som finnes på skolen. De individuelle behovene blir fanget opp ved at det søkes etter bestemte paragrafer og gjennom informasjon i vedlegg til søknad. Finnes studiespesialisering ved skolen, som på Ole Vig videregående skole, brukes denne koden ved søknad for de som kun skal ha helt egne mål. Uansett hvilket utdanningsprogram man setter opp i søknaden, vil det utarbeides individuelle mål i samarbeid med skolen. 

Hvordan søke

• Selv om man ønsker et tilrettelagt opplæringstilbud med arbeidslivstrening og/eller hverdagslivstrening, må søknaden følge vanlige krav. 

• Det er ikke mulig å søke i vigo til en bestemt form for tilrettelegging. Behovet for tilrettelegging framkommer i vedlegg til søknaden. 

• Alle skal sette opp 3 utdanningsprogram i søknaden. For elever som skal ha sine mål innen hverdagslivstrening, er det ønskelig at søknadskoden for studiespesialisering brukes. For elever som skal ha sine mål innen arbeidstrening, kan både søknadskode for studiespesialisering og yrkesforberedende fag brukes. For disse søkerne kan vi se bort fra kravet om å sette opp 3 utdanningsprogram. 

• Uansett utdanningsprogram vil skolen tilrettelegge etter elevens muligheter og behov. Dette kan bety tilhørighet til definerte tilrettelagte tilbud. 

• Det er mulig å sette opp mange skoleønsker, og det anbefales ikke å sette opp kun ett. De definerte tilrettelagte tilbudene kan ha et begrenset antall plasser, så man kan ikke være sikret å få sitt førsteønske. 

• Det søkes etter bestemte paragrafer som har ulike kriterier. Informasjon om dette finnes på vilbli.no, og rådgiver på avgiverskolen kan bistå her. 

• Selv om eleven kun skal ha opplæringsmål innen arbeidslivstrening og hverdagslivstrening, må man i søknaden velge blant de utdanningsprogrammene som finnes på skolen. De individuelle behovene blir fanget opp ved at det søkes etter bestemte paragrafer og gjennom informasjon i vedlegg til søknad. Finnes studiespesialisering ved skolen, som på Ole Vig videregående skole, brukes denne koden ved søknad for de som kun skal ha helt egne mål. Uansett hvilket utdanningsprogram man setter opp i søknaden, vil det utarbeides individuelle mål i samarbeid med skolen

Organisering av opplæringen

Opplæringen til elever med planlagt lavere kompetanse kan organiseres på ulike måter, avhengig av den enkelte elevs tilretteleggingsbehov. Opplæringen kan gis i klassen eller i mindre grupper. Den kan også gis i en kombinasjon av opplæring skole og bedrift.

Alle får utarbeidet en individuell opplæringsplan (IOP) som er basert på sakkyndig vurdering fra PPT og enkeltvedtak fattet av skolen. Elevene får et kompetansebevis med sluttvurdering.

Vi organiserer opplæringen for elever på tre måter:

1. Tilrettelagt opplæring i ordinær klasse for elever som har mulighet for å ta kompetanse på et lavere nivå i en ordinær klasse. Disse elevene skal gjerne ha full kompetanse i noen dag, med karakter og eksamen. I andre fag skal de ha komptanse å et lavere nivå, uten karakter og eksamen. 
   Du kan du lese mer om dette i lenka under.
   
   
2. Tilrettelagt opplæring / arbeidstrening. Opplæring i en egen gruppe. Du kan du lese mer om dette i lenka under.
   
   
3. Særskilt tilrettelagt opplæring  / hverdagslivstrening. Opplæring i egen gruppe i egnede lokaler. Du kan du lese mer om dette i lenka under.

Særskilt tilrettelagt opplæring (STO)

Tilrettelagt opplæring (TO)