Grunnkompetanse

Hva er grunnkompetanse?

Grunnkompetanse er mindre omfattende enn full yrkes- eller studiekompetanse. Planlagt grunnkompetanse innebærer at eleven ikke skal ha opplæring i alle kompetansemålene i læreplanen. Dersom man ikke får full yrkes- eller studiekompetanse etter videregående opplæring, får man et kompetansebevis som viser oppnådd kompetanse.   

Grunnkompetanse som mål kan velges ved skolestart eller senere i løpet. Planlagt mål om grunnkompetanse kan også endres til mål om full kompetanse. Den videregående skolen hjelper med å vurdere, planlegge og tilrettelegge ved oppstart og underveis. Grunnkompetanse som sluttkompetanse forutsetter et vedtak om spesialundervisning. Dette vedtaket bygger på en sakkyndig vurdering.  

Alle skoler kan tilrettelegge for at elever kan ha grunnkompetanse som planlagt mål. Det kan velges kompetansemål fra læreplanene til de ulike utdanningsprogrammene, eller det kan planlegges med helt individuelle mål.  

Hvilken sluttkompetanse?

Planlagt grunnkompetanse kan deles i tre hovedgrupper med tanke på sluttkompetanse:  

• Målene for opplæringen tar utgangspunkt i et større utvalg av kompetansemålene i læreplanen. Etter endt videregående opplæring kan man være kvalifisert for arbeid i det ordinære arbeidslivet.  
• Målene for opplæringen tar utgangspunkt i både hverdags- og arbeidslivstrening. Etter endt videregående opplæring finnes det muligheter innen varig tilrettelagt arbeid. 
• Målene for opplæringen tar utgangspunkt i hverdagslivstrening. Etter endt videregående opplæring vil det være naturlig med tilbud ved et dagsenter. 

Inndelingen i hovedgrupper kan brukes som retningsgivende i planleggingen av opplæringstilbudet, men det er elevens individuelle behov som er førende.   

Valg av utdanningsprogram 

Selv om eleven kun skal ha opplæringsmål innen hverdagslivstrening, må man i søknaden velge blant de utdanningsprogrammene som finnes på skolen. De individuelle behovene blir fanget opp ved at det søkes etter bestemte paragrafer og gjennom informasjon i vedlegg til søknad. Dersom skolen tilbyr studiespesialisering, brukes denne koden ved søknad for de som kun skal ha helt egne mål.

Uavhengig av hvilket utdanningsprogram man setter opp i søknaden, vil det utarbeides individuelle mål for eleven i samarbeid med skolen.  

Opplæring i bedrift

Innen yrkesfaglige utdanningsprogram deles vanligvis årene i opplæring mellom skole og bedrift. Hovedmodellen er to år i skole og to år i bedrift. Med planlagt grunnkompetanse i bedrift er man lærekandidat, og får opplæring i deler av læreplanen. Dette må planlegges tidlig i skoleløpet, og det må foreligge avtaler mellom skolen, bedriften, søker og foresatte. Noen familier har selv kjennskap til aktuelle bedrifter, og mange videregående skoler har kontakt med ulike bedrifter.

Når man har opplæring i bedrift, strekker retten til videregående opplæring seg over fire år - ikke tre. Grunnen til dette er at eleven er arbeidstaker og jobber i bedriften samtidig som han får fagopplæring.   

For elever med planlagt grunnkompetanse er det også mulig å gå alle de tre årene på et yrkesfaglig utdanningsprogram i skole. 

Organisering av opplæringen 

Opplæringen til elever med planlagt grunnkompetanse kan organiseres på ulike måter, avhengig av den enkelte elevs tilretteleggingsbehov. Alle får utarbeidet en individuell opplæringsplan (IOP) som er basert på sakkyndig vurdering fra PPT og enkeltvedtak fattet av skolen.  

Opplæringen kan gis i i ordinær klasse eller i mindre grupper. Den kan også gis i en kombinasjon av opplæring skole og bedrift. 

Tilrettelagt opplæring (TO)

Noen elever har primært behov for hverdagslivstrening og/eller arbeidslivstrening innenfor en egen særskilt tilrettelagt avdeling. Melhus videregående skole har egen slik avdeling. De tilsatte på avdelingen er lærere, spesialpedagoger og miljøveiledere.  Avdelingen har eget fellesareal inkludert kjøkken og grupperom, og er i utgangspunktet bygd med tanke på opplæring i et fellesskap. 

Du kan lese mer om tilbudet vårt her: Tilrettelagt opplæring (TO)