Fravær

Vanlige spørsmål knyttet til fraværsgrensen

Svar på noen spørsmål knyttet til fraværsgrensen i Trøndelag. Se i tillegg Utdanningsdirektoratets egen oversikt over ofte stilte spørsmål og svar om fraværsgrensen: 

https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/skole-og-opplaring/saksbehandling/fravar/til-elever/

Kan fravær i forbindelse med for eksempel korpstur eller lokal idrettssamling, som i utgangspunktet ikke inngår i skolens opplæring, unntas fra fraværsgrensen?

Aktiviteter som fører til fravær fra opplæringen og som ikke er nevnt som unntaksgrunner i rundskrivet, kan ikke unntas fra fraværsgrensen. Korpstur og lokal idrettssamling er to eksempler på aktiviteter som ikke er nevnt som unntaksgrunner.

I noen tilfeller vil det kunne være aktuelt å vurdere muligheten for bruk av organisert studiearbeid etter forskriftens §3-47. Organisert studiearbeid som er avtalt med faglærer i forkant skal ikke regnes som fravær. Her må skolen gjøre en individuell vurdering i hvert enkelttilfelle. Følgende kan være et greit utgangspunkt:

• Organisert studiearbeid er en mulighet skolen har til å benytte alternative læringsarenaer, og ikke en rett eleven har til å få fri i forbindelse med en aktivitet utenfor skolen i skoletiden. I forbindelse med denne type søknader gjøres det en individuell, faglig vurdering der blant annet elevens samlede fravær, innleveringer og faglige progresjon vektlegges.

Eleven har ingen klagerett på skolens avgjørelse knyttet til unntak fra fraværsgrensen eller organisert studiearbeid.

Når kan rektors skjønn opp til 15% benyttes?

Dette er en individuell vurdering som rektor eller den rektor bemyndiger må gjøre i hvert enkelt tilfelle. Fylkesrådmannen har ikke utarbeidet noen retningslinjer utover det som følger av rundskrivet. I rundskrivet omtales dette imidlertid som en er en «snever unntaksbestemmelse» som gjør det mulig å ivareta elever som befinner seg i en vanskelig livssituasjon. Det er utelukkende årsaken til fraværet som er avgjørende for om rektor kan bruke dette unntaket. Årsaken til fraværet må gjøre det klart urimelig at eleven ikke får karakter.

Hvilke krav skal vi stille til legeerklæringer for å unnta elevers fravær fra fraværsgrensen?

Utgangspunktet er de føringene som følger av rundskrivet:

• Fravær av helsegrunner må i utgangspunktet dokumenteres med legeerklæring eller med dokumentasjon fra annen sakkyndig, som for eksempel fysioterapeut, tannlege eller psykolog (herunder BUP). Fravær som skyldes helsegrunner kan ikke dokumenteres med kun egenmelding fra foreldre eller myndige elever. Fylkesrådmannen presiserer at foresatte ikke regnes som sakkyndig i denne sammenhengen. Det er ikke et krav om at dokumentasjonen gir informasjon om hvilke helseplager det gjelder. Det holder at dokumentasjonen bekrefter at fraværet skyldes helsegrunner. Eleven kan også velge å unnta/sladde deler av en legeerklæring dersom den inneholder overskuddsinformasjon.
• Sykdom som etter sin art gjør det vanskelig eller lite hensiktsmessig å oppsøke sakkyndig for hvert enkelt tilfelle, kan dokumenteres med egenmelding i kombinasjon med annen type dokumentasjon. Slik annen type dokumentasjon kan for eksempel være erklæring fra sakkyndig som godtgjør at eleven har en kronisk sykdom, eller dokumentasjon som viser at eleven er under utredning eller oppfølging for udiagnostisert sykdom. Dersom ikke annet framgår av dokumentasjonen, er dokumentasjon av kronisk sykdom gyldig inneværende skoleår. Det er rektor eller den rektor bemyndiger som avgjør om den fremlagte dokumentasjonen er egnet, eller om det er behov for annen type dokumentasjon. En legeerklæring er en medisinsk vurdering fra legen, og skolen eller skoleeier har ingen mulighet til å overprøve denne. Vi kan heller ikke gi pålegg til helsetjenestene. Ved usikkerhet, kan skolen imidlertid foreslå for eleven at eleven innhenter en legeerklæring som inneholder nødvendig tilleggsinformasjon.

Se også Den norske legeforenings omtale av helsepersonelloven § 15 om krav til helsepersonell ved utstedelse av blant annet legeerklæringer.

I noen sjeldne enkelttilfeller har det forekommet at elever har prøvd å forfalske legeerklæringer. Ved mistanke om dette, kan rektor velge å politianmelde saken. Jamfør ordensreglementet skal straffbare forhold som hovedregel bli politianmeldt. Det å forfalske en legeerklæring regnes som dokumentfalsk, som etter straffelovens §182 kan straffes med bøter eller fengsel i inntil 2 år. Det å forfalske legeerklæringer strider selvfølgelig i tillegg mot ordensreglementet, og kan sanksjoneres av skolen i tråd med dette.

Dersom det oppstår usikkerhet, er det rektor eller den rektor bemyndiger som avgjør om fraværet faller inn under rundskrivets omtale av helse- og velferdsgrunner.

Kan en mor eller far som er lege skrive legeerklæring til eget barn?

En forelder som skriver legeerklæring til eget barn vil normalt anses som inhabil. Du kan lese mer om attestutstedelse og habilitet her. Se også helsepersonelloven §15 og forvaltningsloven §6.

Hva gjør vi dersom eleven blir syk i løpet av skoledagen og derfor blir sendt hjem av læreren? Må eleven ha legeerklæring da også?

Her gjelder det samme som ved annet sykefravær:

• Det er kun krav til legeerklæring i forbindelse med fraværsgrensen. Det vil si at dersom eleven ikke står i fare for ikke å få vurdering i faget pga. fraværsgrensen, vil det være tilstrekkelig med egenmelding som tidligere.
• Dersom eleven står i fare for ikke å få vurdering i faget pga. fraværsgrensen, er det følgende som gjelder (utdrag fra rundskrivet):

Fravær av helsegrunner må i utgangspunktet dokumenteres med legeerklæring eller med dokumentasjon fra annen sakkyndig, som for eksempel fysioterapeut, tannlege eller psykolog (herunder BUP). Fravær som skyldes helsegrunner kan ikke dokumenteres med kun egenmelding fra foreldre eller myndige elever.

Må elever som må være hjemme med eget sykt barn, skaffe legeerklæring for barnet for å få fraværet unntatt fraværsgrensen?

Utdrag fra rundskrivet: Noe fravær kan unntas:

helse- og velferdsgrunner

• Omsorgsoppgaver i nær familie, for eksempel for egne barn
• For velferdsgrunner, som for eksempel begravelser, kan normalt erklæringer fra foreldre eller myndige elever benyttes.

Svaret er altså i utgangspunktet nei. Normalt vil erklæringer fra elevens foreldre eller myndige elever kunne benyttes i slike tilfeller.

Kan besøk hos for eksempel osteopat unntas fraværsgrensen?

I rundskrivet fra Utdanningsdirektoratet står det blant annet at «Fravær på grunn av legetime, tannlegetime, time hos BUP, avtale med skolehelsetjeneste e.l. er også fravær av helsegrunner, som kan dokumenteres og unntas fra fraværsgrensen.»

Osteopati er én av mange former for alternativ medisin. Det er verken gitt noen konkrete føringer fra Utdanningsdirektoratet eller fra skoleeier i Trøndelag på hvor grensegangen går for hva som kan regnes som «eller liknende» jamfør det som står i rundskrivet. Saken er drøftet med Fylkesmannen, og tilbakemeldingen derfra er at det i slike tilfeller, i den grad det er mulig, bør gjøres en helhetlig vurdering av elevens situasjon. Dersom det er sannsynlig at osteopati (eller andre behandlingsformer som ikke inngår i punktlisten fra Udir) inngår som en del av elevens helsebehandling, så skal det unntas fraværsgrensen. Skolen kan evt velge å be behandler om en rådgivende uttalelse om dette. Dersom det oppstår usikkerhet, er det i henhold til rundskrivet for Trøndelag rektor eller den rektor bemyndiger, som avgjør om fraværet kan unntas fraværsgrensen.

Elever som kommer mer enn 15 minutter for sent til time skal i henhold til ordensreglementet ha fravær for en hel time. Skal de da ha både forsentkomming og fravær?

Nei. Elever som får registrert fravær for en hel time, kan ikke få registrert forsentkomming til den samme timen.

Utdanningsdirektoratet svarte i desember 2017 etter forespørsel fra fylkeskommunen blant annet følgende: «Det går et skille mellom forsentkomming og fravær i en time. Hvor dette skillet går fastsettes i ordensreglementet. Forsentkomming vil kunne telle opp mot karakteren i orden og oppførsel, men ikke opp mot fraværsgrensen eller på vitnemålet. Hvis eleven kommer så sent at det er fastsatt i ordensreglementet at det skal føres fravær for en time, vil det føres som fravær i en time (45/60 min) både opp mot fraværsgrensen og på vitnemålet. Vi kan ikke se at forsentkomming og fravær kan eller bør registreres samtidig.»

Fravær skal kun føres i timer og dager, ikke i minutter. Det skal altså ikke føres fravær i ni minutter for en elev som kommer ni minutter for sent. Elever som kommer mindre enn 15 minutter for sent er til stede hele timen

Skal elever som går allmennfaglig påbygning få ført fravær i forbindelse med fagprøve?

Fagprøven inngår som en del av den helhetlige opplæringen, og regnes derfor ikke som fravær («rettighet etter opplæringsloven» jmf rundskrivet).

Skal det føres fravær dersom elevene ikke møter til opplæringen på grunn av privatisteksamen?

Hvis privatisteksamen inngår i det ordinære fagvalget, for eksempel elever som tar fremmedspråk som privatist fordi skolen ikke tilbyr undervisning i dette språket, regnes ikke dette som fravær. Elever som tar privatisteksamen i et fag som ikke inngår i det ordinære fagvalget, for eksempel ved forbedring av karakterer i fag, vil dette regnes som fravær.

Samtidig som norskfaget som helhet (både hovedmål, sidemål og muntlig) er nedfelt i samme læreplan, så settes det egne karakterer i fagene NOR1211 – Norsk hovedmål, NOR1212 – Norsk sidemål og NOR1213. Skal det gjøres vedtak om å sette IV i alle tre fagkodene dersom fraværet i faget overstiger 10%, eller er det mulig å skille mellom de tre karakterene i forbindelse med fraværsgrensen?

Fylkesmannen har svart at reglene om fraværsgrensen tar utgangspunkt i fag som helhet. Det forholdet at vurderingen i enkelte fag uttrykkes gjennom flere karakterer, er ikke vektlagt i reglene. Disse karakterene kan altså ikke skilles fra hverandre i forbindelse med fraværsgrensen.

Hva skjer dersom en elev overskrider fraværsgrensen, og lærer/skolen har glemt å sende varsel på forhånd?

Når det gjelder manglende vurderingsgrunnlag, er det tidligere sagt at eleven må ha fått varsel, ellers må skolen sette karakter. Det samme vil gjelde opp mot fraværsgrensen. Dersom en elev har gått over grensen uten å få varsel kan ikke eleven miste karakteren. Varsel må da sendes etter at grensen er overskredet, men der det presiseres at eleven mister karakteren ved ytterligere fravær. Det å ikke sende varsel når eleven står i fare for ikke å få karakter, er i strid med forskrift til opplæringsloven §3-7.

Hva gjør vi dersom eleven overskrider fraværsgrensen etter at eleven har fått informasjon om T2- eller standpunktkarakter i faget?

Fylkesrådmannen sendte 29. november 2016 ut følgende presisering til skolene:

Vi har fått spørsmål om beregning av fravær opp mot fraværsgrensen fram mot siste skoledag, og går derfor ut med en presisering.

Viser til bestemmelser om minste årstimetall i opplæringsloven § 3-2, forskrift til opplæringsloven §§ 1-3 og 1-4, fastsatt minimum i fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet (rundskriv Udir-1-2016). Skolen skal gi elevene opplæring helt til skoleårets slutt. Jamfør forskrift til opplæringsloven §3-47 samt rundskriv om fraværsgrensen skal alt fravær føres. I tilfeller der eleven får informasjon om T2- eller standpunktkarakter før skoleårets slutt (før siste skoledag), er det derfor viktig at det presiseres overfor eleven at dette gjøres med forbehold om at eleven ikke overskrider fraværsgrensen før skoleåret er slutt. Dersom eleven overskrider fraværsgrensen før skoleåret er slutt (og det er sendt varsel), mister eleven retten til halvårsvurdering (T2) eller standpunktkarakter. Fylkesmannen i Trøndelag bekreftet denne tolkningen da spørsmålet ble reist på nytt juni 2018.

Når fattes eventuelt enkeltvedtaket om ikke å sette standpunktkarakter, og når begynner klagefristen å løpe?

Enkeltvedtaket fattes når fraværsgrensen er overskredet og eleven har fått anledning til å framlegge aktuell dokumentasjon. I enkelte tilfeller vil dette vedtaket altså allerede måtte fattes i løpet av høsten. Klagefristen løper fra eleven er blitt gjort kjent med, eller burde ha gjort seg kjent med vedtaket.