Grunnkompetanse

Mange elever har behov for et tilrettelagt opplæringsløp med mindre omfattende eller andre mål enn det som beskrives i læreplanene. Disse elevene får sin egen individuelle opplæringsplan (IOP).

Grunnkompetanse er mindre omfattende enn full yrkes- eller studiekompetanse. Planlagt grunnkompetanse innebærer at eleven ikke skal ha opplæring i alle kompetansemålene i læreplanen. Dersom man ikke får full yrkes- eller studiekompetanse etter videregående opplæring, får man et kompetansebevissom viser oppnådd kompetanse.   

Grunnkompetanse som mål kan velges ved skolestart eller senere i løpet. Planlagt mål om grunnkompetanse kan også endres til mål om full kompetanse. Den videregående skolen hjelper med å vurdere, planlegge og tilrettelegge ved oppstart og underveis. Grunnkompetanse som sluttkompetanse forutsetter et vedtak om spesialundervisning som bygger på en sakkyndig vurdering.  

Alle skoler kan tilrettelegge for at elever kan ha grunnkompetanse som planlagt mål. Det kan velges kompetansemål fra læreplanene til de ulike utdanningsprogrammene eller det kan planlegges med helt individuelle mål.  

Planlagt grunnkompetanse kan deles i tre hovedgrupper med tanke på sluttkompetanse:  

  • Målene for opplæringen tar utgangspunkt i et større utvalg av kompetansemålene i læreplanen. Etter endt videregående opplæring kan man være kvalifisert for arbeid i det ordinære arbeidslivet.  
  • Målene for opplæringen tar utgangspunkt i både hverdags- og arbeidslivstrening. Etter endt videregående opplæring finnes det muligheter innen varig tilrettelagt arbeid. 
  • Målene for opplæringen tar utgangspunkt i hverdagslivstrening. Etter endt videregående opplæring vil det være naturlig med tilbud ved et dagsenter. 

Inndelingen i hovedgrupper kan brukes som retningsgivende i planleggingen av opplæringstilbudet, men det er elevens individuelle behov som er førende.   

Valg av utdanningsprogram 

Selv om eleven kun skal ha opplæringsmål innen hverdagslivstrening, må man i søknaden velge blant de utdanningsprogrammene som finnes på skolen. De individuelle behovene blir fanget opp ved at det søkes etter bestemte paragrafer og gjennom informasjon i vedlegg til søknad. Finnes studiespesialisering ved skolen, brukes denne koden ved søknad for de som kun skal ha helt egne mål. Uansett hvilket utdanningsprogram man setter opp i søknaden, vil det utarbeides individuelle mål i samarbeid med skolen.  

Innen yrkesfaglige utdanningsprogram deles vanligvis årene i opplæring mellom skole og bedrift. Hovedmodellen er 2 år i skole og 2 år i bedrift. Med planlagt grunnkompetanse i bedrift er man lærekandidat og får opplæring i deler av læreplanen. Dette må planlegges tidlig i skoleløpet, og det må foreligge avtaler mellom skolen, bedriften, søker og foresatte. Noen familier har selv kjennskap til aktuelle bedrifter og mange videregående skoler har kontakt med ulike bedrifter. Samtidig som man får fagopplæring er man arbeidstaker og jobber i bedriften. Dette er grunnen til at de 3 årene man har rett til videregående opplæring strekker seg over 4 år når man har opplæring i bedrift.  

For elever med planlagt grunnkompetanse er det også mulig å gå alle de 3 årene på et yrkesfaglig utdanningsprogram i skole. 

Særskilt tilrettelagt opplæring i STOA

Elevene søker til skolens ulike programområder.

Noen har imidlertid større behov for tilrettelegging av opplæringen enn andre. Strinda vgs. tilbyr tilrettelagt opplæring for elever som har behov for spesialundervisning, jamfør opplæringslovens § 5-1. Elevene søkes inn til skolens ulike utdanningsprogram både yrkesfaglige og studieforberedende.

Basistilbudet er i STOA og undervisningen planlegges ut fra det programområdet eleven er søkt inn på. Det betyr at de elevene som søkes inn på koden til studiespesialiserende har all sin opplæring i STOA. Undervisningen på andre programområder planlegges i samarbeid med elev, foresatte og PPT.

Det er en kontaktlærer i STOA. I tillegg har noen av elevene kontaktlærer på andre programområder. Kontaktlærerne er hovedkontakt for eleven og har det overordnede ansvaret for eleven, samarbeidet med hjemmet, kontakt med de andre lærerne og deltar i ansvarsgruppe. Elevene har individuelle opplæringsplaner ut fra sine forutsetninger og behov. Det betyr at elevene jobber på ulike måter og i større og mindre grupper etter behov. Lærerne har også et tett samarbeid med miljøarbeiderne.

Fagtilbudet varierer etter hvilket programområde eleven et tatt inn på, men vi har basisfag som norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag og kroppsøving. Programfag som natur og kultur, drama, mat og helse, svømming, skoleavis og arbeidsliv, og de har fag på andre av skolens programområder.

Miljøveilederne er «limet» i tilbudet. De er sammen med elevene og lærerne hver eneste dag i alle fag, og har også oppfølging i pausene.

AO-elevene er en integrert del av Strindas skolemiljø og samarbeider gjennom året med de andre programområdene der det er naturlig.

AO-elevene bidrar til skolemiljøet med skoleavisa Sviska. Der har elevene faste spalter, ulike tema, intervjuer med andre elever og ansatte, og reportasjer fra nærmiljøet. AO bidrar også med dramaoppsetninger som vises for elevene på hele skolen, flotte forestillinger som bidrar positivt i elevmiljøet.

Sist oppdatert 21.01.2019