Betydningskompasset

Hva er Betydningskompasset?

AHRC (The Arts and Humanities Research Council, i England) ønsket, gjennom et toårig prosjekt, å bidra til hvordan vi tenker om verdien av kunst og kultur for enkeltpersoner og samfunnet. Ett av resultatet fra dette prosjektet er blant annet å finne i den danske metoden Betydningskompasset, utviklet av Seismonaut. Verktøyet kan hjelpe bibliotek med å forstå betydningen av opplevelsene de skaper.

En av hovedhensiktene med Betydningskompasset er dermed å sette ord på, og avdekke historiene bak, hva bibliotekene betyr for folk. Dette gjøres gjennom kompassets fire dimensjoner og tolv parameter. Til sammen danner disse et språk som avdekker hva mennesker opplever i møte med kultur.

Kommer! En norsk versjon av Betydningskompasset

Seismonaut/Implement har utviklet metoden i samarbeid med flere danske kulturinstitusjoner, blant annet Roskilde Centralbibliotek. De beskriver selv metoden som et resultat av pionerarbeid. Trøndelag fylkesbibliotek arbeider med å oversette og tilpasse Betydningskompasset til en norsk versjon. Vi mener at et nytt tankesett og en ny metode vil sikre at nye og eksisterende tjenester og arrangement blir utviklet på riktige premisser og tilpasset brukernes behov. Med Betydningskompasset vil vi få et verktøy for å kunne jobbe strategisk, metodisk, og strukturelt med brukeropplevelsene i bibliotekene.

Hvorfor Betydningskompasset?

• Tjenesteutvikling: Som biblioteksjef kan det være utfordrende å vite hva slags tilbud og arrangement man skal tilby innbyggerne. Betydningskompasset skal gjøre bibliotekene tryggere og modigere i utvikling og valg av tjenester de skal tilby. Kompasset skal åpne opp for et annet tankesett, hvor det ikke er kun antall publikum som er målet på om arrangementet var vellykket, men også betydningen for den enkelte. Det er flere grunner til deltagelse; ikke bare selve kulturopplevelsen, men også felleskap, tilhørighet med mer.
• Bedre kjent med innbyggerne: Tilbud og arrangement må speile innbyggerne. Ved å bli bedre kjent med innbyggerne står man tryggere når man skal utarbeide arrangement og tjenester, og man tar kanskje valg som også treffer de få - ikke bare de mange.
• Nyansere den politiske samtalen: i en tid med kutt og nedbemanning er ikke alltid utlånstall nok. Bibliotekene har behov for å kommunisere sin rolle og betydning for innbyggerne opp mot beslutningstakerne. Tall kan aldri fortelle hele historien om betydningen av bibliotekene. Og det er disse historiene som trengs å bli fortalt og løftet fram. Betydningskompasset kan bidra til en ny politisk samtale om hva man ønsker å få ut av bibliotektilbudet. I Danmark har man allerede sett at samtalen kan resultere i at forvaltning og politikere har fokus på nye utviklingsmål som dreier seg mer om betydningen av biblioteket, og mindre om antall besøkende og utlån.

Eksempler på prosjekter og utvikling med Betydningskompasset:

• Tårnby Kommunebiblioteker har, i perioden 2022-2024, jobbet med et prosjekt, hvor de har undersøkte hvordan man kan bruke betydningskompasset til å utvikle bibliotekets samarbeid med barnehager. Betydningskompasset - bibliotekets betydninger for børnehaver | Tårnby Kommunebiblioteker 
• Toronto public library har brukt Betydningskompasset for å undersøke verdien av sine tjenester: Measuring the Social Impact of Libraries