Lån en forsker

Malin Bø Nevstad

Fagområde: marinbiolog

Målgruppe: Kan tilpasses de fleste aldersgrupper.

Malin er 24 år og er masterstudent i marinbiologi ved NTNU. Hun trives veldig godt med formidling og har mye erfaring med formidling av biologi til barn og unge.

På masteroppgaven jobber hun med å bruke undervannsoptikk til å kartlegge havbunnen. Hun kjører da droner og samler inn prøver i felt som blir målt i lab, og lager kart med fokus på romlig utbredelse av arter.

Malin er en superengasjert marinbiolog som gikk motsatt vei av det man ofte skulle tro. Her er det ikke delfiner og stor fisk i fokus, men heller alt som er smått, saktekrypende og eventuelt stillesittende. Hovedfokuset hennes er habitater og økosystemer, hvordan organismene fungerer sammen og hva som gjør at man finner enkelte arter der de er. Malin kan holde foredrag om dyregrupper som muslinger, nesledyr og snegler, ta et dypdykk i dypvannskorallrev eller tareskog, eller generelle foredrag om livet i havet og forskning på og i havet. 

Bærekraftsmålene: Malin sitt innhold er hovedsakelig relevant for 14 - livet i vann. Det er derimot mye forskning og knytninger til land som gjør at innhold kan tilpasses til å gå innom tema tilknyttet mål 9, 12, 13 og 15. 

Emneord: biologisk mangfold, arter og atferd, økosystemer, forurensning

Martin Berggren Nilsen

Fagområde: Som utdannet samfunnsgeograf, og som marinbiolog på masternivå ved NTNU, er Martin spesielt opptatt av tverrfagligheten som eksisterer mellom samfunnsfaget og naturfaget.

Målgruppe: Martin har mye erfaring med formidling, og har undervist alt fra 1. klasse i barneskolen, til studenter på universitetsnivå. Opplegget er visuelt og interaktivt, og kan tilpasses enhver aldersgruppe. Det vil derfor være like aktuelt for en 1. klassing, som for en 7. klassing. 

Faglig innhold: Hva om noen fortalte deg at det finnes en sopp som er like stor som 1350 fotballbaner? Vi tar en liten tur opp i verdensrommet for å se om vi kan se denne store skapningen fra en annen planet, men beklageligvis gjemmer den seg under bakken! I media rettes gjerne søkelys mot hva som skjer med isbjørnen når isen smelter. Det er fort å glemme organismene som «leker gjemsel» med oss, for eksempel planktonet som lever under isen, eller soppen som gjemmer seg under bakken. Selv om vi ikke ser dem, kan de ha vel så viktige funksjoner. For hva i all verden har bittesmå insekter med fredagstacoen å gjøre, og hva er greia med at sjøpølser spytter ut hele tarmsystemet sitt og lager et helt nytt? Gjennom engasjement, forundring, humor og glede i læring, vil han vise at forskning er skikkelig kult (og viktig!)

Martin ønsker å tydeliggjøre hva elevene som samfunnsaktører selv kan bidra med, på veien mot å nå FNs bærekraftsmål. Målet er at elevene skal se viktigheten av samarbeid, og at alle kan være med på å gjøre en forskjell. Martin vil inkludere eksempler på forskning han har gjort i ulike emner ved NTNU, for eksempel på mikroplast i fisk, skjell og kråkeboller.

Bærekraftsmål: 11 (Bærekraftige byer og lokalsamfunn), 12 (Ansvarlig forbruk og produksjon), 13 (Stoppe klimaendringene), 14 (Livet i havet), 15 (Livet på land), 17 (samarbeid for å nå målene).

Emneord: samfunnsgeografi, marinbiolog, organismer, mikroplast, fisk, skjell,  

Johanne Solberg

Fagområde: globalisering og bærekraftig utvikling

Målgruppe: Mellomtrinn, men kan også formidle til andre trinn ved behov

Formidlingsopplegg: "En t-skjortes reise". 
Hvor blir klærne våre laget og hvordan kan de være så billige? Gjennom kart, filmklipp, litt tall og refleksjonsoppgaver, søker dette foredraget å gi barn en forståelse av klærs produksjonskjede, arbeidsforholdene til voksne og barn som lager dem, samt konkrete ting de selv kan gjøre for å begrense kleskonsum. Foredraget tar utgangspunkt i FNs bærekraftsmål nr 12 "ansvarlig forbruk og produksjon". 

Johanne er 24 år og studerer master i globalisering og har tidligere tatt en bachelor i statsvitenskap. Gjennom sitt studieløp har hun fått en bred forståelse for kompleksiteten og sammenhengen mellom FNs bærekraftsmål – og ikke minst viktigheten av å formidle målene til sivilsamfunnet.

Johanne er veldig glad i å jobbe med barn og har tidligere jobbet i både barnehage og som kontaktlærer for 3. og 5. klasse. Som kontaktlærer fikk hun virkelig kjenne på hvor givende det er å formidle kunnskap og å se barns nysgjerrighet blomstre. Dette er noe hun også tar med seg i jobben som Lån en forsker.

Gjennom sine studier har Johanne fått en bred forståelse for internasjonalt samspill, produksjonskjeder og globalisering. I tillegg har hun jobbet med en rekke case-studier som har gitt henne kunnskap om betydningen av kolonisering og likestilling.

Bærekraftsmål: Johanne kan formidle om flere av FNs bærekraftsmål, men spesielt disse: 5, 10, 12, 13, 16 og 17.

Emneord: globalisering, kolonisering, utdanning, helse, likestilling, bærekraft

Martine Alexandra Andersen Hennig

Fagområde: planteøkologi

Målgruppe: 1.-7. trinn, litt avhengig av tema.

Martine er 23 år og skriver for tiden på sin master innen planteøkologi og naturrestaurering, med hovedfokus på plantediversitet og artsbestemmelse.

Martine er glødende opptatt av å øke barn og unges forståelse av biologiens vidunderlige aspekter, og med humor og lek rundt disse komplekse temaene tilgjengeliggjør hun kunnskapene om dette på en forståelig måte. Hun synes det er ekstremt artig å formidle om artskunnskap og vil gjerne komme og snakke om hvor viktig biodiversitet er og hvorfor vi må ta vare på den. Hun har tre interaktive foredrag som kan tilpasses etter klassetrinn:

"Et humleliv": Her blir det et interaktivt foredrag der barna følger historien om en humlekoloni som bor i en blomstereng. Barna skal få være med på en pollineringslek med borrelåsvester og klebrige pollenkorn. Neste sommer er engen borte på grunn av veiutbygging - hva skjer med humlene da?
Foredraget avsluttes med løsninger og frukt!

"Hvorfor trenger vi (arts)mangfold?": Så godt at vi lever i en verden der vi er ulike og vil bli forskjellige ting når vi blir voksne! Dette er en introduksjon til økologiens verden, og en metafor på multikulturelle samfunn og likestilling. I en lek skal alle barn få være et yrke og så skal vi se hva som skjer med verden når én og én mister jobben sin. Verden vil ikke fungere! Det samme kan vi si om naturen. Arter som utgjør verdens artsmangfold har helt egne oppgaver, noen er også utrolig spesialiserte, som høydehoppere og hjertekirurger. Jo flere arter vi mister, jo vanskeligere blir det å få verden til å gå rundt. Foredraget avsluttes med hvilke tiltak som gjøres og håp for fremtiden.

"Klimaendringene - hvorfor skal vi tro på det?": I dette foredraget vil hun teste hvor mye barna kan om klimaendringene, forklare hva klimaskepsis er og hvorfor dette kan være farlig for en bærekraftig fremtid. Deretter skal hun og barna diskutere løsninger og håp for at man kan fikse dette i fremtiden. Dette foredraget er passer best for 5.-7. trinn. 

Bærekraftsmål: Martine sin kunnskap er spesielt relevant for bærekraftsmål 15 – Liv på land, men også mål nr 12, 13 og 14 er aktuelle.

Emneord: biologi, planter, biodiversitet, genetikk, evolusjon, ernæring, atferd, dyr, polinator, humler, bier, naturressurser, industri, artsmangfold, mikroplast

Per Henrik Rishøi

Fagområde: Økologi

Målgruppe: kan tilpasse de fleste temaer til alle alderstrinn

Per er 24 år og studerer Natural Resource Management på NTNU. Tidligere har Per tatt en bachelor i biologi med spesialisering i økologi, evolusjon og adferd. En lidenskap for dyr og planter har Per hatt siden han var liten – noe som også kommer tydelig fram i formidlingen. Han synes det er veldig givende å formidle forskning, spesielt om temaer han selv brenner for. Fra Svalbards bare tundra, til Vietnams fuktige jungler og Afrikas åpne sletter er Per en eventyrer og  motiveres sterkt av å inspirere andre mennesker om verdens natur, noe han også får gjøre som moskusguide!

Afrika
Invasive arter, Kråka som rotet seg bort
I sin masteroppgave skriver Per Henrik om fugler i Tanzania – mer spesifikt om den invasive arten huskråke og hvordan den påvirker lokalt fugleliv, menneskers holdninger og kunnskaper. Invasive arter er dyr eller planter som har utvidet leveområdene sine til områder de ikke de ikke finnes naturlig. Slike arter har ofte en negativ effekt på lokale arter noe som er en av de store truslene for biologisk mangfold.

Serengeti, de endeløse slettene
Serengeti er masai for endeløse sletter, hvert år vandrer 2 millioner sebraer, gnu og gaseller på en 3000 km reise i evig leting på feskt gress og vann. Samtidig som løver, hyener og geparder lurer etter et enkelt bytte. Bli med på safari gjennom en av de siste restene av edens hage.

Norge
En lundes liv
I et hull nede i bakken bodde en lunder. Ikke et tørt, nakent, sandete hull hvor det ikke fantes noe å sitte på eller å spise, men heller et ekkelt, skittent, fuktig hull med gjørmete lukt og hvor det krøp mark i veggene, men det var et lundehull, og det betydde hygge.
Per har jobbet med sjøfugl langs norskekysten. Sjøfugl er en veldig god indikator for hvordan tilstanden i havet er da den kan fortelle om endringer av klima, menneskers bruk av naturen og forurensning. Forsknings på sjøfugl forteller oss nemlig mye om de store endringene vi kanskje ikke ser til daglig.

Stop! Skru ned varmen
Naturen i fjellet er et annet område Per har forsket på, natur her står ovenfor store endringer. Ved økende temperatur vil tregrensen krype oppover og sammensetningen av dyr og planter endres. I tillegg fører dette til at arter som er avhengig av lavere temperaturer presses lenger og lenger opp i høyden. Dette truer flere arter og vil kanskje føre til at vi mister de for alltid.

Bærekraftsmål: Per Henrik dekker i hovedsak bærekraftsmål 14 og 15, men også 13.

Emneord: biologi, økologi, evolusjon, adferd, invasive arter, fugler, biologisk mangfold, sjøfugl, klimaendringer, forurensning, fjell, natur

Rune Sørås

Fagområde: biolog

Målgruppe: kan tilpasse innholdet til de fleste målgrupper

Rune er 33 år og doktorgradsstipendiat ved Dyrefysiologi ved NTNU.

Som biolog forsker Rune på noen av verdens mest spennende dyr – nemlig flaggermus! Gjennom sin forskning prøver han å finne svar på hvordan flaggermus klarer å overleve så langt nord som i Norge. Et av målene er å måle hvor lite energi de trenger når de går i dvale ettersom de kan overleve flere måneder uten å spise mat.
I tillegg prøver han å finne ut av hvordan de tåler varme, siden globale miljøendringer trolig vil være en utfordring for dem gjennom lange, varme sommerdager, og korte lyse netter hvor det vil være vanskelig for dem å skaffe nok mat.
Rune har tidligere forsket på hvor i skogen forskjellige arter av flaggermus jakter. Dette har han også studert hos ugler.

Bærekraftsmål: det mest aktuelle er mål nr 15 – Livet på land, men han kan også trekke inn komponenter fra andre mål om dette er ønskelig.

Emneord: flaggermus, biologi, miljøendringer, ugler

Maria Buhaug Grankvist

Fagområde: biologi

Målgruppe: kan tilpasses alle målgrupper

Maria er 29 år og studerer biologi på NTNU, noe som passer henne ganske bra da hun er så glad i faget at det kribler i magen når hun forteller hva hun studerer. Biologifaget er nemlig så omfattende og innholdsrikt at det passer midt i blinken for en som er nysgjerrig på omtrent alt mellom himmel og jord!

Og det er få ting som frister mer for Maria enn å jobbe med formidling og samtidig få lov å bidra til bevisstgjøring rundt FN’s bærekraftsmål. Maria har mye erfaring når det kommer til formidling til barn og hennes boblende nysgjerrighet og gleden ved å dele sin oppdagertrang med andre smitter alltid over på tilhørerne.

Maria sitt spesialfelt er biodiversitet – et uttrykk som blir vanligere og viktigere hver eneste dag. Biodiversitet er et mål på hvor innholdsrik og mangfoldig naturen rundt oss er, altså det biologiske mangfoldet.

En variert og mangfoldig natur er svært viktig for at økosystemet skal klare seg når de møter utfordringer som klimaendring og forurensning. Men å dykke ned i informasjonshavet for biodiversitet kan være utfordrende og spørsmålene er mange.

For å finne svar på disse spørsmålene har Maria lagt opp til tre ulike undervisningsopplegg, men alle planter, dyr, sopper og bakterier kan lede inn på diskusjon om biologisk mangfold, så har man andre ønsker kan det spesifiserer i bestillingen.

I tillegg kan et opplegg med Maria også berøre andre nærliggende tema som forskning, forvaltning, økosystemtjenester, matproduksjon, industri etc., og se disse temaenes sammenheng med naturen, klimaet og fremtiden tuil livet på jorda.

Seksbente superhelter: vi lærer om biodiversitet med fokus på insektene
Hæ, er det et dyr?: vi lærer om biodiversitet ved å oppdage det rare i havet
Glem alt du trodde du visste om sopp: vi lærer om biodiveristet og soppens overraskende liv

Bærekraftsmål: 11,12,13,14 og 15kan knyttes tett sammen biodiversitet 

Emneord: biologi, biodiversitet, biologisk mangfold, økosystem, klimaendring, planter, dyr, sopp, bakterier, forskning, forvaltning, matproduksjon, industri, insekter, havet