OPPHAVSRETT PÅ INTERNETT

165186243-56a3245c5f9b58b7d0d09332.jpg

Nasjonalbiblioteket har i forbindelse med koronasituasjonen kommet med en uttalelse om hvilke muligheter bibliotekene har for digital formidling med tanke på opphavsrett. Nasjonalbibliotekets uttalelse finner du her: https://bibliotekutvikling.no/2020/03/23/hvilke-rettigheter-har-biblioteket-til-digital-formidling/  
Kort oppsummert er hovedregelen at:  
Opplesning og visning av materiale beskyttet av opphavsrett på Internett må klareres med rettighetshaver.
Materiale som har falt i det fri kan fritt leses opp og deles.
 
Hva er opphavsrett?  
Opphavsrett er en enerett som skaperen av et åndsverk har til det hun eller han har skapt.
Å ha opphavsrett til et åndsverk betyr for det første at man er vernet mot at andre kopierer verket. For det andre har opphavsmannen til et åndsverk enerett til å tilgjengeliggjøre et åndsverk for allmennheten ved spredning, visning eller framføring.
Se mer om opphavsrett i loven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-40  
Hvor lenge varer opphavsrett?  
Når forfatter/illustratør/oversetter har vært død i 70 år, frigis materialet – det “faller i det fri.” Da står man fritt til å bruke verket uten å be om tillatelse fra rettighetshaver.

Kan biblioteket fremføre åndsverk som ikke har falt i det fri?
Ikke uten å få tillatelse fra forfatteren. Men, Åndsverkloven §40 åpner opp for at ABM-institusjoner kan fremføre åndsverk uten forfatterens samtykke dersom fremføringen er et mindre eller underordnet element i et større arrangement. Et typisk eksempel er ved opplesning av et eventyr som en del av et arrangement på et bibliotek, der hensikten er å oppmuntre barn og unge til å lese mer.

Kan biblioteket fremføre åndsverk på Internett?
Ikke uten å få tillatelse fra forfatteren. Publisering av åndsverk på Internett er både kopiering og tilgjengeliggjøring for allmennheten, og krever samtykke fra opphavsmannen. Forfatteren må spørres først, og står i sin fulle rett til å si nei. Spør forlaget hvis boka er oversatt eller forfatteren er død.

Kan biblioteket fremføre åndsverk i lukkede fora på Internett?
Ikke uten å få tillatelse fra forfatteren. Så fremt du ikke KUN deler med familie og din private omgangskrets, regnes fremføring i lukkede digitale fora som offentliggjøring. Et eksempel kan være direktesendt opplesning i en lukket Facebook-gruppe. Selv om man må få invitasjon til å delta i gruppen, vil opplesing regnes som en offentlig fremføring i juridisk forstand. Vi viser til ABM-skrift #45: På rett hylle med åndsverkloven. En veiledning i opphavsrett for arkiv, bibliotek og museum, s. 26:

 “Når et åndsverk legges ut på Internett, intranett, eller sendes som e-post, fremføres åndsverket. Hvorvidt fremføringen er offentlig eller ikke, beror på hvilke personer som potensielt får tilgang til verket. Gjøres verket tilgjengelig på den åpne delen av Internett er det ingen tvil om at verket fremføres offentlig. Blir verket gjort tilgjengelig i et intranett eller på en lukket del av Internett, der det for eksempel kreves passord for å få tilgang, vil fremføringen være offentlig dersom de personene som får tilgang til verket, ikke tilhører den private kretsen til den person som gjør verket tilgjengelig.”

Forfatteren har gitt tillatelse til at biblioteket kan bruke åndsverket til digital formidling. Hvordan kompenserer vi forfatteren for bruk av åndsverket?
Norsk forfattersentrum har gått ut med et anbefalt midlertidig rammeverk for digitale opplesninger. Vederlaget bestemmes etter hvor lenge videoen skal ligge ute og hvor bredt den når. Norsk forfattersentrum foreslår følgende priser:

Honorar for bruk av andres tekst og/eller illustrasjon
Bruk av tekst: kr  300,-
Bruk av illustrasjon: kr  300,-

Ved bruk av mange illustrasjoner og/eller bruk som krever bearbeiding, tilrettelegging eller ved produksjoner hvor illustrasjonene utgjør en vesentlig del av forestillingen skal det avtales særskilt honorar.
 
1.   Videoen skal ligge ett døgn før den tas ned – da er minstesatsen 300 kroner.
2.   Den skal ligge ute i hele koronatiden, og senest til 30. april – da foreslår vi at minstesatsen er 750 kroner.

Kan vi be forfatteren lese egen tekst?
Ja! Mange forfattere og illustratører har mistet oppdrag i det fysiske biblioteket, og har dermed mistet noe av inntektsgrunnlaget sitt. Norsk forfattersentrum (https://www.forfattersentrum.no/om-korona-og-oppdrag/) foreslår følgende satser for digital formidling:

Minstehonorar (per tekst) er for kortlesing 2 800 kroner (maks en halv time), eventuelt 3 800 eller mer (for maks en time). Skal det leses flere kapitler bør det avtales ekstra, men dette er utgangspunktet.

Relevante lenker

Lov om opphavsrett:  
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-40  
Informasjon fra Norsk forfattersentrum om korona og oppdrag: https://www.forfattersentrum.no/om-korona-og-oppdrag/
Nasjonalbiblioteket:
Om opphavsrett: https://www.nb.no/utstillinger/sprak/opphavb.php
Om bibliotekenes muligheter for digital formidling: https://bibliotekutvikling.no/2020/03/23/hvilke-rettigheter-har-biblioteket-til-digital-formidling/

Kulturrådet:
ABM-skrift #45: På rett hylle med åndsverkloven. En veiledning i opphavsrett for arkiv, bibliotek og museum: https://www.kulturradet.no/vis-publikasjon/-/publikasjon-pa-rett-hylle-med-andsverkloven