Det finnes flere utviklingsstadier på veien fra å være «et rom med bøker» til å være et skolebibliotek som er tett integrert i undervisningen og utviklingsarbeid på sin skole. Det var en del av budskapet på fagdagene i skolebibliotek som Trøndelag fylkesbibliotek arrangerte torsdag 29. august og fredag 30. august. Fagdagen ble arrangert i Trondheim torsdag og Steinkjer fredag, med stort sett samme program.
Katrine Vik Tollaksen arbeider som universitetslektor ved Skrivesenteret ved NTNU, og holdt hovedforedraget på fagdagen. Hun har 20 års fartstid som skolebibliotekar fra Ila skole i Trondheim. Et av hennes poeng var at det er forskjell på skolebibliotek, og at disse forskjellene kan observeres, beskrives og evalueres. Hun viste til en modell for skolebibliotek på ulike nivå, først presentert av Louise Limberg i 1990 og siden brukt av Siri Ingvaldsen i flere foredrag i Norge.
Tollaksen viste også til et skjema for evaluering av skolebibliotek. Skjemaet er laget som en del av språkløyper.no, nettbaserte kompetanseutviklingspakker for barnehager og skoler, utviklet av Skrivesenteret og Lesesenteret. Skjemaet har 20 spørsmål.
Skjema for evaluering av skolebibliotek
Språkløyper har temaet «Skulebiblioteket som pedagogisk ressurs» på alle trinn; barnetrinn, ungdomstrinn og videregående.
Les om skolebiblioteket på nettstedet Språkløyper
En annet poeng i hennes foredrag var at det er mange elementer i læreplanene som legger opp til at det skal finnes et godt skolebibliotek, uten at skolebiblioteket blir nevnt særskilt som læringsarena eller verktøy. Vi kan nevne «kritisk tenkning», «arbeide undersøkende», «å kunne lese i dybden og bredden», «fagovergripende kompetanser» og «bruke informasjon i egen kompetanseutvikling».
Tollaksen brukte også mye tid på å beskrive og argumentere for at elever bør brukes som bibliotekvakter. Det skaper mer aktivitet, bredere eierskap til biblioteket, og skolebiblioteket blir i større grad en faktor som berører hele skolehverdagen. Hun ga flere rørende eksempler på barn som tar ansvar for biblioteket, orden og utlån. Men nevnte også at det er nødvendig å gi elevene stor frihet til å prege biblioteket. For hennes del var det bare én regel som gjaldt: oppslagene måtte være uten skrivefeil.
Bildet viser elevanbefalinger som gjenspeiler at elevene har blitt berørt av bøkene
- Her kan du se en videofilm fra Spangereid skole hvor elevene er bibliotekvakter
Andre ressurser som Tollaksen viste til
- Nettstedet skolebibliotek.no fra Universitetet i Agder
- Nettstedet Språkløyper fra Skrivesenteret og Lesesenteret
- Skolebibliotekarforeningen i Norge
- Podcast med skolebibliotekar Line Hjellup fra Spangereid skole i Agder
Etter lunsj var det presentasjon av pågående prosjekt med skolebibliotekutvikling fra Hitra og Trondheim (torsdag), Namsos og Verdal (fredag). Alle fire kommunene har fått støtte fra Utdanningsdirektoratet.
- Her finner du mer om Utdanningsdirektoratets program for skolebibliotekutvikling
- Hitras skolebibliotekprosjekt
- Namsos’ skolebibliotekprosjekt
- Verdals skolebibliotekprosjekt
Morten Olsen Haugen fra fylkesbiblioteket innledet til samtale om hva fylkesbiblioteket kan gjøre for å styrke skolebibliotekene i grunnskolen. Han begynte med å vise til IFLAs definisjon av skolebibliotek: «skolebiblioteket skal være en kraft for endring og forbedring av undervisning og læring i hele skolesamfunnet - for lærere så vel som for elever.» IFLA er den internasjonale bibliotekorganisasjonen International Federation of Library Associations and Institutions.
- Her kan du lese IFLAs retningslinjer for skolebibliotek
Haugen mente at den største utfordringen var å forankre skolebiblioteket som læringsarena og arbeidsverktøy i skolens planverk og bedriftskultur.
Fra Haugens foredrag. Det er viktig å være glad i bøker, men det er like viktig å kunne gjøre skolebiblioteket til et felles ansvar for hele skolesamfunnet
Samtalen etterpå viser at skolebibliotekene i Trøndelag har ulik status og ulike rammevilkår i sine skoler, og at mange av deltagerne på fagdagen har konkrete spørsmål som de ønsker å diskutere med fylkesbiblioteket, med sine folkebibliotek eller med kolleger i fagnettverk: innkjøp, utlånssystem, utstillinger, kassering, og formidling.
Dagen ble avsluttet med et kåseri av forfatteren Nina E. Grøntvedt fra Trondheim. Hun fortalte levende om egne bøker, og om gode møter med skoler og elever. Vi ble også minnet om noen historier om lærere som var uforberedt på forfatterbesøket.
